GAB
Grunneiendom - adresse - bygning. Register med opplysninger om fast eiendom i Norge. Fra og med 2000 er opplysningene som gjelder bygninger supplert med kulturhistoriske opplysninger fra det såkalte SEFRAK-registeret. SEFRAK-registeret inneholdt data om over
500 000 registrerte eldre hus (stort sett eldre enn 1900). De samlede bygningsdata finnes nå i Nasjonalt bygningsregister, som drives av Statens Kartverk. Kommunale og fylkeskommunale myndigheter har tilgang til registeret, og bidrar til å holde det oppdatert.
Generalist
Om biologisk mangfold: Art som kan leve i mange typer miljø og som lett tilpasser seg endringer i miljøet. Slike arter finnes gjerne i mange ulike naturtyper. Som eksempel kan nevnes kråke, som kan leve fra fjell til kyst, i byer og i skog.
Genpool
Den totale mengden arvestoffer for en art.
GHS
GHS står for Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals. GHS er FNs felles kriterier for klassifisering og merking av kjemikalier i alle medlemsland.
GHS
Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals. FNs felles kriterier for klassifisering og merking av kjemikalier i alle medlemsland.
Giftig
Giftvirkninger som kan være både akutte og kroniske. Med kroniske giftvirkninger menes at stoffet har egenskaper som over tid fremkaller bestandtruende sykdom eller nedsetter livsfunksjoner hos organismer.
Giftighetstest
Prøver som tas for å se på miljøegenskaper.
GIS
Geografiske informasjonssystemer. System for forvaltning, presentasjon og analyse av stedfestet digital informasjon i form av databaserte kart.
Gjenvinning
Nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Gjenvinning kan inndeles i ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse.
Globalt oppvarmingspotensiale
Global Warming Potential (GWP). Klimagassers angitte oppvarmingseffekt på atmosfæren, over et valgt tidsrom, sammenlignet med CO2. Fordi gassene har ulik levetid i atmosfæren, vil GWP for de ulike gassene variere avhengig av tidshorisonten. I Kyotosammenheng benyttes et tidsperspektiv på 100 år.
Grunnvann
Grunnvann er det vannet som finnes i bakken under oss og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og defineres som den flaten der grunnvannstrykket er lik atmosfæretrykket. Under grunnvannsspeilet, i grunnvannssonen, regner man at alle hulrommene er fullstendig fylt med vann. Sonen omtales derfor ofte som mettet sone.
Grønn liste
Om avfall: Liste over avfallstyper som kan eksporteres og importeres uten særskilt tillatelse, dersom formålet er gjenvinning. Dokumentasjon av avfallets sammensetning og informasjon om gjenvinningsprosessen må følge med avfallet sammen med den vanlige fraktdokumentasjonen.
Grønn plakat
Betegnelse på en offensiv arbeidsmetode for å sikre "grønne interesser". Den er et grunnlag for planlegging og forvaltning av grønnstrukturen i kommunen. Symbolet er en grønn varseltrekant som synliggjør verdiene og konfliktene knyttet til landskap, natur og friluftsliv i grønn struktur.
Grønnstruktur
Veven av store og små naturpregede områder i byen eller i tettstedet. Den kan være mer eller mindre sammenhengende og bestå av mange ulike arealtyper:
1) Overgangsonen mellom by og land, dvs. de nærmeste 1-2 km. inn i de store natur- og kulturlandskapene rundt byen.
2) Store og små naturområder i byen inkludert strandområder, kystsonen, sjøer, tjern, elver og bekker.
3) Parker, institusjonsområder, skolegårder, kirkegårder, alléer og andre opparbeidede grønne områder.
4) Jordbruksområder og kolonihager i byen.
5) Private hager/fellesarealer i boligområdene.
6) Grønne "restområder" som kan ha kultur- og naturpreg, for eksempel rivetomter og fyllinger.
Grønt område
Om avløpsslam: Område hvor det skal etableres et vegetasjonsdekke, men hvor det ikke skal produseres vekster for matforsyning. Eksempler: Industriområder, veianlegg og offentlige arealer.