Bakgrunnsnivå
Mengden eller konsentrasjonen av stoffer en regner med å finne i naturen dersom ikke menneskelig aktivitet medfører forhøyde nivåer av stoffet.
Bakgrunnsverdi
Se naturlig bakgrunnsnivå.
Bakkenært ozon
Ozon som forekommer naturlig i atmosfæren nær bakken eller jordoverflaten. Dette er i motsetning til ozonlaget, eller stratosfærisk ozon, som ligger høyere opp i atmosfæren. Bakkenært ozon dannes også ved at NOx og VOC danner O3 under påvirkning av sollys (fotokjemisk reaksjon). Bakkenært ozon kan påvirke menneskers helse, naturlig vegetasjon og avlinger og visse materialer negativt.
Basevæske
Om olje- og gassindustrien: væske som alle kjemikaliene som utgjør borevæsken er oppløst i.
BAT
Best Available Technology. Beste tilgjengelige teknikk.
Begroing
Uønsket vekst av planter (alger) og dyr (skjell, mosdyr mm) på båtskrog, oppdrettsnøter o.l.
Om overgjødsling: Uønsket forekomst av grønne alger og fintrådige brune alger på grunt vann, svaberg eller som påvekst på andre planter eller alger. Gjelder både ferskvann og sjøvann.
Bentiske arter
Arter som lever på, eller nær bunnen av hav eller innsjøer (dvs. bunnlevende arter).
Bergkunst
Bergkunst er bilder og symboler som er hugget, slipt eller malt på berg. Bergkunst finner vi i Norge som helleristninger, slipte bergbilder, hulemalerier eller hellemalerier.
Beskatning
Uttak eller høsting av en bestand. Beskatning kan oppgis i antall, vekt eller prosent av bestanden. Jakt og fiske er eksempler på beskatning. Se overbeskatning.
Bestandsstørrelse
Bestandsstørrelse (populasjonsstørrelse) er av IUCN definert som antall reproduksjonsdyktige individ. Det vil for arter med kjønnetformering si antall hanner pluss antall hunner. Kjønnsmodne individ som aldri vil reprodusere utelates, jf. Kålås mfl. (2010).
Bifangst
Bifangst kan omtales som fangst som ikke er målart. Målart vil i kvoteregulerte høstingsvirksomheter være den art/bestand fartøyet har kvote for. I uregulerte høstingsvirksomheter vil målart på samme måte omfatte de arter fartøyet har konsesjon for.
Bioakkumulere
Opptak og lagring av stoff i planter og dyr, spesielt i fettrikt vev, slik at konsentrasjonen blir vesentlig høyere enn i miljøet ellers.
Biocid
Kjemisk middel til bekjemping av uønskede organismer, som skadeinsekter, sopp, alger og ugrass. EUs biociddirektiv deler biocidene inn i fire hovedgrupper; desinfeksjonsmidler, preserveringsmidler, bekjempningsmidler mot skadedyr og andre midler.
Biodiversitet
Uttrykk for mangfold av arter. Vi snakker om høy og lav biodiversitet. Lav biodiversitet er oftest et uttrykk for påvirket tilstand. Se biologisk mangfold.
Biologisk halveringstid
Tiden det tar før en viss mengde stoff i en organisme er brutt ned til halve mengden.
Biologisk mangfold
Biologisk mangfold eller biodiversitet er summen av artsmangfold, genetisk mangfold og økologisk mangfold i et område, for eksempel i en vannforekomst, i et vassdrag eller i en vannområde.
Biologisk nedbrytbart avfall
Ethvert avfall som kan gjennomgå en anaerob eller aerob nedbrytning, for eksempel mat- og hageavfall, papir, kartong og trevirke,
Borekaks
Utboret steinmasse fra brønnen.
Borevæske
Væske som brukes under boringen, blant annet for å kjøle og smøre borekronen, og for å frakte utboret steinmasse ut av brønnen.
Brakkvann
Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer vesentlig preg av ferskvannstilførselen.
Bygningspåvirket kystlinje
Kystlinje som er berørt av påstående bygning, definert ved den delen av kystlinjen som er innen 100 meter fra bygningens senterpunkt-koordinat.
Bæreevne (om arter)
Populasjonsstørrelsen er slik at tetthetsreguleringen balanserer vekstraten.
Bærekraftig fiskeri
Bærekraftig fiskeri betyr at fiskeriene forvaltes slik at fiskebestandens videre rekruttering og overlevelse sikres.
Bærekraftig utvikling
En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov. (Kilde: Sluttrapporten til Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen), 1987). Begrepet bærekraftig utvikling er nedfelt i en rekke sentrale dokumenter og i flere sentrale miljøkonvensjoner, med konkrete forpliktelser, innenfor rammen av FN-systemet.