Sommerstid i Sør-Norge ligger UV-indeksen ved klarvær vanligvis mellom 4 og 6 i lavlandet og 6 og 8 i høyfjellet. I januar når den bare opp mot 0,5. Lengst i nord kommer UV-indeksen sjelden over 5.

Nysnø i høyfjellet i begynnelsen av mai kan, på grunn av refleksjonen, gi like høy UV-stråling som midtsommerstid i lavlandet.

• Se Norgeskart med dagens UV-varsel på yr.no
• På uvnett kan du se trender og dagsverdier ulike steder i landet on-line

En oppdatert sammenstilling av 15 års måleresultater finner du i Statens stråleverns rapport Måling av naturlig ultrafiolett stråling i Norge (PDF).

Nær ekvator kan UV-indeksen komme opp i 15 nær havnivået, mens ekstreme nivåer på godt over 20 er registrert i Himalaya og Andesfjellene. UV-indeks opp mot 9-10 er typisk for sommer i Spania.

Utsettes vi for høye nivåer kan det føre til solforbrenning, raskere aldring av huden, nedsatt immunforsvar, hudkreft, snøblindhet og utvikling av øyesykdommen grå stær.

Lyshudede mest utsatt

Effekten på hud kommer an på hva slags hudtype man har. Lyshudede er mer utsatte enn mørkhudede. Førstegrads solforbrenning er den mest vanlig reaksjonen. Dette gir blodkarutvidelser i huden, hevelse og svie i løpet av 24 timer etter soling. Solskaden blir gradvis borte i løpet av noen dager.

Ytterligere soling kan gi annen og tredjegrads solforbrenning med bl.a. blemmer og sår. Den minst skadelige langtidseffekten av overdreven soling, er raskere aldring av huden. De elastiske fibrene i huden ødelegges, blodkar utvides, underhuden blir tykkere og huden ser rynket og gammel ut. Disse skadene kan ikke repareres.

UV-stråling kan påvirke immunforsvaret

UV-stråling påvirker immunforsvaret. Vi ser dette ved at det lett bryter ut aktive virusinfeksjoner i huden (herpes, munnsår) eller ved at noen får ulike former for utslett og soleksem.

UV-stråling kan gi hudkreft

Hudkreft/føflekkreft er den alvorligste langtidseffekten av UV-stråling. Intens soling og solforbrenninger, særlig i barneårene, kan føre til utvikling av hudkreft senere i livet. Risikoen for hudkreft reduseres kraftig ved å bruke solbeskyttelse eller ta pauser fra sola midt på dagen.

UV-stråling kan skade øyelinsen

En vanlig skade av UV-stråling er snøblindhet (hornhinne- og bindehinnebetennelse). UV-stråling kan på sikt skade øyelinsen. Dette kan føre til at synet svekkes og at man utvikler øyesykdommen grå stær. Ved svært intens bestråling av synlig lys eller i yrker hvor man utsettes for mye sol, kan man også få skader på netthinnen, slik man får ved å se på delvise solformørkelser uten filter foran øynene.

Vitamin D

UV-stråling fører til at det dannes D-vitamin i huden. Det er viktig å få litt sol på kroppen i sommermånedene, men det er bare små mengder som trengs. Resten av året må vi få D-vitaminer gjennom kostholdet.

Ultrafiolett (UV) stråling er elektromagnetisk stråling med høyere energi og kortere bølgelengde enn synlig lys. UV-stråling deles i tre; avhengig av bølgelengden:

UVA-stråling ligger nærmest det synlige lyset og har minst energi av de tre typene UV-stråling. Det er UVA som gir rask brunfarge når vi soler oss. Brunfargen skyldes at pigmentet melanin mørkner ved UVA-bestråling. Størstedelen av UV-strålingen fra solen som når jorden er UVA. I Norge om sommeren utgjør UVA ca 98 prosent av UV-strålingen.

UVB-stråling har høyere energi enn UVA. Det er UVB som gjør at vi blir solbrente når vi er uforsiktige med solingen. UVB gir mer varig bruning av huden og bidrar til at det ytterste hudlaget blir tykkere. Dette gir en viss beskyttelse mot videre UV-stråling.

Bare en liten del av UV-strålingen som når jorda er UVB. Ozonlaget hindrer 70-90 prosent av UVB-strålingen fra sola i å nå jordoverflaten. I Norge om sommeren utgjør UVB ca 2 prosent av UV-nivået.

UVC-stråling er den mest energirike delen av UV-området. Denne strålingen absorberes fullstendig av ozonlaget og andre gasser i jordens atmosfære og finnes ikke ved jordoverflaten. Kunstig fremstilt UVC benyttes blant annet for desinfiseringsformål på sykehus og i næringsmiddelindustrien.

Kunstige UV-kilder

Du får også UV-stråling kunstig i solarier. UV-strålingen i solarier er mye mer intens enn norsk sommersol. Solariet kan gi opp til 50 prosent mer UVB enn norsk sommersol og 2-4 ganger så mye UVA. Du kan derfor lett bli solbrent i solariet. Strålevernet anbefaler ikke bruk av solarium.

UV-stråling finnes også i ulike lamper brukt til for eksempel herding av plastmaterialer, medisinsk behandling av hudsykdommer og en rekke andre formål.

Styrken på UV-strålingen som treffer jordoverflaten avhenger av:

• tykkelsen på skydekket – jo tykkere skydekke, desto mindre UV
• tykkelsen på ozonlaget – jo tykkere ozon, desto mindre UV
• hvor høyt på himmelen sola står, noe som avhenger av breddegrad, årstid og tid på dagen – høy sol gir mer UV
• refleksjon – UV-strålingen er høyere når det er snø og ved lyse, åpne flater

Den norske hudtypen er ikke tilpasset mye sollys. Ufornuftig soling og gjentatte solforbrenninger øker risikoen for å utvikle hudkreft. Vi må derfor være forsiktige i sommerhalvåret og når vi er på reise til varmere land.

Bruk riktig beskyttelse

Tynne klær, solhatt og solfaktor i ansiktet beskytter bra. Bruk rikelig med solkrem med medium til høy beskyttelse når du er på stranda og soler deg. Bruk medium beskyttelse (faktor 15) ved norske forhold og høyere jo nærmere ekvator du kommer.

Pass spesielt på barna

Barn skal ikke sole seg for å bli brune. Barns hud er mye mer følsom enn voksnes da pigmentdannelsen ikke er tilstrekkelig utviklet for å beskytte mot UV-stråler. Mye av grunnlaget for utvikling av solskader legges i barneårene. Barn bør være i skyggen midt på dagen, bruke tynne klær og solhatt.

Voksne bør også ta pauser fra sola midt på dagen når UV-strålingen er sterkest.