Tsjernobyl-nedfallet var vesentlig større enn nedfallet fra de atmosfæriske prøvesprengningene, og rammet Midt-Norge hardest. Gjennomsnittsnivåene hos reindriftsutøverne i det sørsamiske området har likevel ikke vært høyere enn hos reindriftsutøverne i Kautokeino på 1960-tallet. Dette skyldes utstrakt bruk av forskjellige tiltak i de sørsamiske reindriftsutøvernes dagligliv.

Figuren under viser gjennomsnittlige konsentrasjoner av radioaktivt cesium i reindriftsutøvere fra forskjellige landsdeler. Snåsa-regionen fikk betydelig mer nedfall fra Tsjernobyl enn Røros-regionen, men tiltakene mot forurensningen har gjort at de observerte nivåene i reindriftsutøvere ikke var så store de første årene.

«Snåsa-regionen» er i denne sammenheng reinbeitedistriktene Skjækerfjell, Luru, Østre Namdal og Børgefjell, mens «Røros-regionen» er distriktene Elgå, Riast/Hylling og Essand.

Kautokeino hadde de høyest konsentrasjonene i 1965

I Kautokeino ble de høyeste konsentrasjonene målt i 1965. Tilsvarende målinger fra Sverige (der de startet målingene noen år tidligere) viser at 1965 var året med høyest konsentrasjoner også der.

Siden har konsentrasjonene gått jevnt nedover, med unntak av en økning etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. I hele perioden etter ulykken har imidlertid konsentrasjonene av cesium-137 i reindriftsutøvere fra Kautokeino vært mye lavere enn i Midt-Norge.

Målinger i Midt-Norge etter Tsjernobyl-ulykken

Målingene i Midt-Norge ble satt i gang i 1987. De høyeste konsentrasjonene av cesium-137 ble målt i 1988. Den høyeste måleverdien var 3500 Bq/kg, noe som tilsvarer en stråledose på ca. 8,5 mSv/år. De observerte verdiene er svært påvirket av hvor mye tiltak som ble gjennomført, men fram til midten av 1990-tallet var det en jevn nedgang i de mest forurensete områdene (Snåsa-regionen).

Lite endring i radioaktivt cesium i reindriftsutøvere i Midt-Norge

Undersøkelsene av radioaktivt cesium i reindriftsutøverne i Snåsa-regionen det siste tiåret tyder på liten nedgang i konsentrasjonene. Dette antar vi skyldes at færre personer bruker mottiltak nå enn tidligere, siden konsentrasjonene i reinkjøtt i de fleste reinbeitedistrikter er under tiltaksgrensen for omsetning (3000 Bq/kg).

Konsentrasjonene i reinkjøttet har endret seg relativt lite siden slutten av 1990-tallet. I Kautokeino og Røros-regionen går verdiene i reindriftsutøverne jevnere nedover, i takt med reduksjonen i forurensningen i reinsdyrene.

De stråledosene reindriftsutøvere har blitt utsatt for er ikke så store at det kan forventes noen påvisbare helseeffekter, som økning i kreftforekomst.

I en studie av kreftforekomst i den nordsamiske befolkningen i Norge etter nedfallet på 1950- og 1960-tallet ble det ikke funnet overhyppighet av noen kreftformer. Tvert i mot hadde den samiske befolkningen betydelig lavere krefthyppighet enn den øvrige befolkningen. Dette skyldes sannsynligvis samenes livsstil og kosthold,og er i samsvar med tilsvarende undersøkelser i Sverige og Finland.

En del sørsamiske reindriftsutøvere har fått større stråledoser enn de nordsamiske, siden sørsamene i tillegg til nedfall fra prøvesprengningsperioden også ble utsatt for betydelig radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken.

En studie av kreftforekomst i Sverige tyder på at det er noe høyere kreftforekomst i områder med høyest nedfall etter Tsjernobyl-ulykken. En svakhet ved den svenske undersøkelsen er at det ikke skilles mellom befolkningsgrupper, og vi vet at kostholdet påvirker stråledosen mer enn mengden nedfall.

Selv om vi ikke har sett noen påvisbar økning i kreftforekomst, har Tsjernobyl-ulykken medført store konsekvenser for reindriftsutøvelsen og samisk kultur- og levesett, noe som må tas på alvor.

Etter Tsjernobyl-ulykken ble det fastsatt tiltaksgrenser for radioaktivt cesium i matvarer. Dersom nivåene av radioaktivt cesium i matvarer overstiger disse grensene skal matvarene ikke omsettes.

Gjeldende grenser for radioaktivt cesium i Norge:

Myndighetene anbefaler at tilleggsdoser fra radioaktivt nedfall ikke overstiger 1 mSv/år. Dette tilsvarer et årlig inntak på ca. 80 000 Bq av radioaktivt cesium.

Tiltak mot radioaktiv forurensning i sørsamiske områder

Etter Tsjernobyl-ulykken ble det satt i verk omfattende tiltak mot forurensningen i de sørsamiske områdene. Viktige tiltak er:

• slakting av rein om høsten i stedet for vinteren
• nedfôring av dyr ved å gi dem ”rent” fôr noen uker før slakting
• valg av matrein med lavt innhold av cesium-137
• kostholdsråd

Mange reindriftsutøvere la om tradisjonelle levemåter på grunn av den radioaktive forurensningen etter Tsjernobyl-ulykken. Uten disse tiltakene ville de blitt utsatt for opptil 10 ganger høyere stråledoser de første årene etter ulykken.