I 1999 viste en undersøkelse at 45 000 personer er utsatt for støynivåer på mer enn 50 dBA fra bygge- og anleggsvirksomhet. Statistisk sentralbyrå har skalert tallene fram til 2007-nivå, som vist i figuren under.  

Tallene er basert på en enkel skalering etter aktivitetsnivå og befolkningsendring. Bruken av årsmiddelverdi tar hensyn til at mange prosjekter har kort varighet, og at det sjelden forekommer støy i helger og på andre fridager.

Støyen varierer mye og er ofte uforutsigbar

I likhet med industri- og næringsstøy vil plagegraden fra bygg- og anleggsstøy variere mye. Støyen er relativt sterk nær kilden, som ofte er nær bebyggelse. Støyen varierer mye og er ofte uforutsigbar. Særlig støy på kvelds- og nattestid er ofte meget plagsom. 

På de fleste anleggsplasser vil det i større eller mindre grad forekomme impulsstøy, for eksempel ved spunting, pæling, pigging og bruk av spikerpistoler. Slik impulsstøy gir opphav til plager ved lave ekvivalentnivåer.

Dose-responsforholdene er usikre for bygg- og anleggstøy

Det er stor usikkerhet knyttet til dose-responsforhold for bygg- og anleggsstøy. Dette skyldes både at dose-responsforhold er lite undersøkt, og at selve støybildet er svært sammensatt og kan variere mye. I tillegg er støyen vanligvis et midlertidig problem. Dette kompliserer en direkte sammenligning med plagethet fra varige støykilder.

Ofte skjer bygg- og anleggsvirksomhet i tettbebygde områder, noe som medfører stor plage for naboer. Støyen inneholder også mye slag, banking og skarpe lyder, som er spesielt sjenerende.

Bygg- og anleggsstøy skyldes både maskiner og verktøy som brukes, og selve arbeidsprosessen. Økt veitrafikk til og fra byggeområdene skaper også ulemper. For noen maskintyper, som for eksempel grave- og lastemaskiner, er motorstøy den viktigste kilden. Ved spunting, pæling og knusing av fjell er det selve prosessen som dominerer støybildet.

Anleggets driftstid - en kritisk faktor i forhold til støyplage

Anleggets driftstid er en kritisk faktor både i forhold til de gjennomsnittlige lydnivåene nærliggende boliger utsettes for, og i forhold til opplevd plage. Regulering av driftstiden er ofte et svært vanlig tiltak for å redusere støyplager fra denne type virksomhet.

Bygg- og anleggsstøy vil vanligvis være knyttet til punktkilder, og lyden avtar da med 6 dB når avstanden til kilden dobles. Marktype, vegetasjon og terrengformer gir lokale forskjeller. Bruk av skjermer rundt anleggsplassen eller spesielt støyende utstyr, kan gi betydelig redusert støy.

Retningslinje for behandling av støy

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) inneholder et eget kapittel om bygge- og anleggstøy. Retningslinjen gir føringer for kommunens arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår etter rammetilatelser etter plan- og bygningsloven. Både kommuner og private utbyggere bør benytte retningslinjene i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogram.