Vi har begrenset med data fra Antarktis. Derfor er det vanskeligere å si noe om temperaturutviklingen her enn i resten av verden. Noen mønstre ser vi imidlertid.

Ved Antarktishalvøya har lufttemperaturen økt 2,5°C de siste 50 årene. Dette er omtrent 5 ganger mer enn den globale gjennomsnittsverdien. På antarktiskontintentet viser imidlertid de få spredte tidsseriene vi har ingen tydelig trend, selv om det også her synes å være en økning i gjennomsnittstemperaturen.

Det forventes at det vil skje en oppvarming i Antarktis med økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren. Muligheten til å forutsi hastighet og omfang av endringene er imidlertid begrenset, på grunn av manglende data og kunnskap om klimautviklingen i Antarktis.

Temperaturendringene ved Antarktishalvøya har gjort landisen i dette området mer ustabil. Det er i første omgang her vi observerer nedsmelting av antarktisisen. Smelting av iskappen kan bidra til havnivåøkning. Foreløpig tilsvarer smeltingen fra dette området bare 0,2 mm havnivåøkning per år. 

Rapporten "Melting Snow and Ice - A call for action" som ble lagt fram under klimaforhandlingene i København i 2009, viser at modellene nå indikerer en potensiell havnivåøking på mellom 0,5 og 1 meter. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til stabiliteten i de store ismassene på Grønland og i Antarktis, og dermed også til potensiell havnivåøkning. Rapporten viser til at en delvis kollaps i den utsatte vestantarktiske ismassen i Amundsen Sea Embayment i seg selv har potensialet til å øke havnivået med 1,5 meter.

Utbredelsen av havis rundt Antarktis varierer fra år til år, men viser ingen statistisk trend i noen retning. En reduksjon i havisen forventes imidlertid, som følge av økte temperaturer i tiden fremover. Havisen er blant annet et spesielt viktig leveområde for krillbestanden i Antarktis. Krillbestanden er en nøkkelart i det antarktiske økosystemet. Eventuelle endringer i utbredelsen av havisen som påvirker krillbestanden vil ha en kjedereaksjon inn i det antarktiske økosystemet som er kompleks og vanskelig å forutse.

Vi har begrenset kunnskap om hvilke konsekvenser en økt fremtidig oppvarming vil kunne ha i Antarktis. Det er behov for mer forskning for å få bedre kunnskap om kompleksiteten i dette spesielle området.

Manglende kunnskap er en grunnleggende hindring for å få en full forståelse av klimaendringer i Antarktis. Økt kunnskap er også nødvendig for å kunne si mer om hvordan klimaprosessene i Antarktis påvirker de globale klimaprosessene.

Det tredje internasjonale polaråret

Det tredje internasjonale polaråret foregikk i perioden 2007-2009. Klima var hovedfokuset, og en intens internasjonal og tverrfaglig måleinnsats som kan gi datagrunnlag for bedre klimamodeller og prognoser ble gjennomført. Norsk Polarinstitutt gjennomfører et International Polar Year-prosjekt på Fimbulisen i sesongen 2010-2011.

Norsk ekspedisjon til det indre av Antarktis

Traversen mellom den norske forskningsstasjonen Troll og Sørpolen  2007-2009 har vært et viktig norsk prosjekt. Hovedmålsetningen for prosjektet var å undersøke endringer av ismassen i Dronning Maud Land, for å forstå hvilke rolle Antarktis spiller for det globale klimaet - og spesielt for havnivået. Fram til nå er denne ekspedisjonen den mest krevende Norge noen gang har gjennomført til det indre av Antarktis.

Internasjonal vitenskapskomite for Antarktis

Den internasjonale vitenskapskomiteen for Antarktis har satt i gang arbeidet med en klimautredning for Antarktis. Målet er å samle kunnskap om klimaendringer og effekter av disse i Antarktis.