Omkring 1850 var gaupe vanlig over store deler av Norge unntatt Vestlandet og Nord-Norge. Utbredelsen ble antagelig redusert utover på 1800-tallet, og rundt 1920-1930 var det bare restbestander igjen. Dette gjaldt også i Sverige.

Gaupebestanden har økt siden 1950- og 60-tallet

På 1950- og 60-tallet økte gaupebestanden igjen, og gaupa spredte seg til deler av de områdene der den før hadde vært utbredt. I tillegg fikk vi en sterk spredning nordover både i Sverige og Norge. Gaupa inntok dermed også nye områder.

Gaupe finnes i dag i faste bestander over hele fastlands-Norge, med unntak av vestlandsfylkene, hvor forekomsten er mer sporadisk. Etablering av ynglende gaupe i Finnmark skjedde trolig for første gang så sent som i 1980.

Nedgang i antall familiegrupper av gauper i 2011

I løpet av vinteren 2010/2011 ble det registrert mellom 70-74 familiegrupper av gaupe i Norge. Dette tilsvarer mellom 413-436 individer, men da er ikke gaupene som ble felt under vårens jakt inkludert.

Det nasjonale målet på 65 ynglinger eller ungekull er dermed oppnådd også i 2011. Kvotejakta på gaupe ble avsluttet 31. mars 2011, og 137 gauper ble felt. Så mange gauper har ikke blitt felt siden 1870-tallet. 

Helårsjakt og skuddpremie var årsaken til at gaupa ble bort i mot utryddet i 1930-åra.

I dag er kvotejakt det viktigste virkemiddelet i bestandsreguleringen av gaupe. Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt med hjemmel i viltloven. Kvoten fastsettes av rovviltnemnda i hver forvaltningsregion.

I tillegg kan det åpnes for lisensfelling på gaupe for å forhindre at enkeltgauper tar sau eller tamrein. Rådyr er det viktigste byttedyret. Veksten og ekspansjonen i rådyrbestanden kan langt på vei forklare økningen og spredningen i gaupebestanden.

Den statlige skuddpremieordningen på gaupe ble avviklet i 1980, og i 1992 ble gaupa fredet i Sør-Norge, inntil kvotejakten ble innført i 1994.

Internasjonale avtaler som omfatter gaupe

Gaupa står på Bernkonvensjonens liste III. Den er også oppført i vedlegg II i konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES).

• Les mer om Bernkonvensjonen
• Les mer CITES

Sikre bærekraftig bestand og allsidig bruk av utmarksressurser

Dagens rovviltpolitikk skal sikre en bærekraftig bestand av gaupe, en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og et levende lokalsamfunn. Forvaltningen skal vektlegge hensynet til ulike interesser forskjellig i ulike områder.

Forebyggende og konfliktdempende tiltak skal bidra til å redusere tapene av bufe og tamrein til gaupe. Både kvotejakt og skadefelling skal bidra i samme retning.

Overvåking av gaupebestanden

Det nasjonale overvåkingsprogrammet registrerer årlige dokumenterte ynglinger av gaupe i Norge. Dette er basert på feltregistreringer både fra forskningsprosjekter, Statens naturoppsyn og lokale observatører.

• Les mer om overvåking av gaupe hos rovdata.no