Se informasjonsvideoen om Naturindeks fra Direktoratet for naturforvaltning

Forbedring både i hav og ferskvann

Både i hav og i ferskvann har det samlet sett blitt en forbedring i tilstanden siden 1990. Bedre forvaltning av de kommersielle fiskebestandene har blant annet bidratt til forbedret eller stabil tilstand for det biologiske mangfoldet i alle de store havområdene. Unntaket er Skagerrak der det har vært en forverring for de artene som lever i de frie vannmassene (pelagisk). Her kan det være problemer med overfiske og mye næringssalter.

I ferskvann henger forbedringen sammen med gjennomføring av en rekke tiltak for å forbedre miljøtilstanden. På Sørlandet, Østlandet og Vestlandet har tilstanden i ferskvann blitt betydelig forbedret siden 1990. Den internasjonale avtalen om å redusere utslippene av forbindelser som gir sur nedbør (Gøteborgprotokollen) og kalking for å motvirke forsuringen, har bidratt til forbedringen.

I kystvann kan vi ikke påvise noen betydelig endring fra 1990 til 2010
for landet samlet sett, men det har vært en stor forbedring for kystvannet på
Østlandet og Sørlandet. Årsakene er økt rensing av avløpsvann
og redusert langtransport av næringssalter fra sørlige deler av Nordsjøen. Tilstanden på havbunnen langs denne delen av kysten har imidlertid blitt dårligere.

Tilstanden på havbunnen langs Nordlandskysten er fortsatt mindre
god på grunn av kråkebollenes nedbeiting av tareskogen, men nedbeitingen er vesentlig mindre nå enn i 1990. Årsakene til nedbeitingen er uklar.

Forverring i åpent lavland

Åpent lavland er i stor grad utmarksområder som tidligere ble brukt som slåttemark og beitemark for husdyr. Disse områdene får den laveste indeksverdien av alle de store økosystemene. Dette skyldes hovedsakelig opphør av slått og beite i disse områdene.

Skog som økosystem får også forholdsvis lav indeks. Dette er også et økosystem som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet gjennom artsforvaltning og ressursforvaltning.

I fjellet og i myrområder har det også vært en viss forverring. For myrområdene er forverringen størst i Nord-Norge, der de klimafølsomme palsmyrene smelter relativt raskt. Også i fjellet er den største forverringen i Nord-Norge.

Mangel på skjøtsel gjør at kulturmarker gror igjen

Åpent lavland består i hovedsak av gamle kulturmarker som er avhengig
av skjøtsel, slik som beiting, lyngbrenning eller slått. Mangel på skjøtsel og husdyr på beite har gjort at kystlynghei og gras- og urterik mark, gror igjen. Tilstanden for det gjenværende kulturmark arealet er dessuten gjennomgående dårlig. 

Skogsdrift, rovdyr og hjortevilt gir lavere indeks for skogen

Skog som økosystem har generelt lav indeks. Lavest er den i Midt-Norge og Hedmark. Stort uttak av tømmer gjennom mange hundre år har resultert i at det er vesentlig mindre gammel skog og død ved enn i en naturskog.

Det moderne skogbruket medfører også tettere skoger og endret sammensetning av treslag sammenlignet med naturskogen. De senere årene har det blitt innført tiltak i skogbruket som forventes å gi en høyere naturindeks om en del år. Ett av tiltakene består i å ikke fjerne gammel skog og død ved. Dette fordi død ved er en naturlig del av en frisk skog, og viktig for det biologiske mangfoldet.

Omfattende grøfting har gitt lav indeks for myr

Myr har vært utsatt for omfattende grøfting, uttak av torv og nydyrking siden 1920- tallet, og det er stor geografisk variasjon i tilstanden til økosystemet myr-kilde-flommark. I tillegg er enkelte myrtyper spesielt følsomme for langtransportert nitrogen, klimaforandringer og motorisert ferdsel på barmark. Kraftutbygginger og flomforebyggende tiltak har påvirket naturtypen flommark vesentlig.

Noen fjellområder utsatt for menneskelig påvirkning

Fjellet har generelt god tilstand, men i enkelte sentrale fjellområder
i Sør-Norge er tilstanden dårligere. Dette skyldes kombinasjoner av faktorer som tilførsel av langtransportert forurensning, endring i arealbruk
(mindre setring, økt kraft-, veg- og hyttebygging) og klimaendringer.

Gjennom internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å framskaffe oversikt over tilstand og utviklingstrekk for det biologiske mangfoldet i de store økosystemene. Naturindeksen for Norge skal gi et slikt overblikk, og bidra til å måle om tapet av biologisk mangfold stanser.

Omfattende sammenstilling av data om økosystemene

Naturindeksen er den mest omfattende sammenstillingen av data om biologisk mangfold som er gjort i Norge. Naturindeksen beregner tilstanden for det biologiske mangfoldet i de store økosystemene. For hvert av økosystemene er det valgt ut et sett med indikatorer som representerer det biologiske mangfoldet. Naturindeksen består av 309 indikatorer fordelt på ni store økosystemer.

Behov for mer kunnskap

Arbeidet med naturindeksen har dokumentert at kunnskapsgrunnlaget
for biologisk mangfold er mangelfullt. Kunnskapen om virveldyr (fisk, fugl, pattedyr) er relativt god, men vi har lite kunnskap om sopp, lav, moser, karplanter og invertebrater.

Et bedre kunnskapsgrunnlag vil gi sikrere vurderinger av endringer i det biologiske mangfoldet, og vil gi grunnlag for en mer presis og målrettet forvaltning. Naturindeksen gir en prioritert oversikt over kunnskapshull
som bør fylles for å forbedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen, men også for å få en forbedret naturindeks når denne skal oppdateres i 2015.

Forskerne mest bekymret for utviklingen i lavlandet

Forskerne som har bidratt med data til naturindeksen, har svart på spørsmål om hvordan de tror utviklingen vil bli fram mot 2020. De forskerne som har vurdert indikatorer for åpent lavland, er mest bekymret for utviklingen, og mener det haster med å gjennomføre tiltak.

Forskerne er til dels mindre bekymret for utviklingen i de andre økosystemene, eller de er mer usikre på hvordan utviklingen vil bli. Samtidig er de ikke like sikre på at tiltak for å gjenopprette en gunstig tilstand er mulig eller haster.