Mangfoldet i naturen representerer store verdier
Så langt har rundt 1,75 millioner arter blitt oppdaget på verdensbasis, men det endelige tallet kan være så mye som 50 ganger høyere. Mangfoldet i naturen bidrar til å gi oss mennesker rent vann, mat, byggematerialer, hjelper oss med sykdomskontroll, pollinering, klimaregulering og nedbrytning av avfallsstoffer og forurensning. Disse såkalte økosystemtjenestene og naturressursene er verd mange milliarder kroner årlig.
Formålet med konvensjonen om biologisk mangfold
Mens tidligere internasjonale miljøavtaler fokuserte på å bevare enkeltarter eller naturtyper, omfatter konvensjonen om biologisk mangfold alt biologisk mangfold, både på land og i sjø- og ferskvann. Konvensjonen fokuserer på at naturen skal komme menneskeheten til gode, og at økosystemer, arter og gener må brukes på en bærekraftig måte som ivaretar det biologiske mangfoldet på lang sikt.
Formålet med konvensjonen om biologisk mangfold er:
- å bevare det biologiske mangfoldet
- bærekraftig bruk av biologiske ressurser
- en rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser.
Land som har underskrevet avtalen er forpliktet til å lage nasjonale strategier og handlingsplaner for å bevare det biologiske mangfoldet. Landene skal blant annet:
- opprette verneområder
- bekjempe fremmede arter
- bevare truede arter
- fremme samarbeid med andre land om biomangfold.
Konvensjonen er juridisk bindende, og de landene som har undertegnet avtalen er forpliktet til å jobbe for å oppfylle kravene i avtalen. Landene må jevnlig rapportere om sin oppfølging av konvensjonen.
Møter i konvensjonen
Landene møtes jevnlig til møter og forhandlinger. I samtalene kommer det fram at landenes forutsetninger og prioriteringer er ulike. I noen tilfeller er det en utfordring å komme frem til enighet. Et eksempel er rettigheter til genetiske ressurser og fordeling av utbyttet ved bruk av disse. Denne fordelingen er viktig i et utviklingsperspektiv fordi det meste av det biologiske mangfoldet finnes i utviklingsland, mens det er industrilandene som har det meste av teknologien som skal til for å utnytte ressursene kommersielt.
I oktober 2010 ble det avholdt et møte i Nagoya, Japan der alle partene møttes. For første gang i historien ble landene enige om en avtale for tilgang til og fordeling av inntekter fra genetiske ressurser. Landene ble også enige om at man skal stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020 og jobbe for at økosystemene skal være robuste, så de kan fortsette å levere tjenester som kommer menneskeheten til gode. Det ble laget en ny strategisk plan med 20 mål for hvordan dette skal oppnås.
Neste partsmøte under konvensjonen er oktober 2012 i Hyderabad, India. Viktige tema er for eksempel hvordan landene gjennomfører strategisk plan på nasjonale nivå, og hvordan det skal skaffes penger til å gjennomføre planen globalt.
Konvensjonen om biologisk mangfold i Norge
Norge har utarbeidet to stortingsmeldinger for å følge opp konvensjonen på nasjonalt plan:
Det er også igangsatt en rekke tiltak for å følge opp konvensjonen, som for eksempel: