CITES (Convention on International Trade in Endangered Species), også kalt Washington-konvensjonen, trådte i kraft i 1975 for å regulere den internasjonale handelen med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet. CITES er en global avtale som berører alle land i verden, selv om de ikke har underskrevet. Pr. 1 januar 2011 har 175 land underskrevet avtalen. I tillegg er det ca. 30 assosierte land.
Trane. Foto: Lars Løfaldli
Knvensjonen opererer med tre lister med ulike tiltak
- Liste I omfatter de mest truede artene. Handel med ville eksemplarer eller deres produkter er i praksis stort sett forbudt. Ca. 1000 arter omfattes av denne listen, inkludert de norske artene jaktfalk, vandrefalk og oter.
- Liste II omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse. Over 4500 dyrearter omfattes av denne listen, herunder alle rovfugler og rovdyr. Over 28 000 plantearter omfattes av listen, blant annet alle orkidé-arter og kaktus.
- Liste III krever at det følger med et opprinnelsessertifikat eller eksporttillatelse ved innførsel. Ca. 250 arter står på denne lista.
Nasjonale forpliktelser
Norske arter som er underlagt et generelt forbud mot eksport:
- havørn
- vandrefalk
- jaktfalk
- oter
- spermhval, grønnlandshval, retthval, gråhval, nebbhval, vågehval, seihval, blåhval, finnhval og knølhval
Siden hvalfangst er tillatt i Norge, har Norge en reservasjon som gjør at vi formelt sett kan behandle flere av artene som om de står på liste II.
Norske arter som er underlagt restriksjoner, men som det kan utstedes eksporttillatelse for:
- rovfugler og ugler som ikke er på liste I
- trane
- brunbjørn
- isbjørn
- gaupe
- hvalross
- brugde
- ål
- alle andre hvalarter, inkludert delfiner, som ikke er omfattet av det generelle forbudet