Fredete arter

Klippeblåvinge. Foto: Christian Steel © (Sabima)

Gjennom kongelige resolusjoner er i dag 48 karplantearter, 8 mosearter og 11 arter av virvelløse dyr varig fredet i hele landet med hjemmel i naturvernloven. I tillegg er ett virvelløst dyr (eremitt) midlertidig fredet. De fleste av disse artene er også fredet i hele Europa etter Bernkonvensjonen. Fredningen gjelder mot innsamling og ødeleggelse. En rekke andre dyrearter er også fredet, eller fangsten er regulert, etter viltloven, lakse- og innlandsfiskloven og saltvannsfiskeloven.

Utviklingen fra 1800-tallets Norge med spredt bosetting til vårt moderne industrisamfunn har medført en rekke endringer i naturen.

Byene har vokst i folketall og utstrekning. Moderne driftsmetoder i land- og skogbruk har endret både kulturlandskap og mer urørt natur. Disse forandringene har gjort at en rekke biotoper er i ferd med å forsvinne, mens andre menneskeskapte biotoper kommer i stedet. På denne måten skjer det også endringer i artenes naturlige voksesteder, og deres mulighet for å overleve.

I 1910 kom den første loven om naturfredning. Loven ble første gang brukt i 1911 da det ble innført plantelivsfredning av 52 arter på Dovre. Plantelivsfredningen ble innført for å stanse den storstilte innsamlingen av sjeldne arter som foregikk på Dovre rundt århundreskiftet.

I dag gjelder det såkalte "speilvendingsprinsippet" i viltloven. Det fastsetter at alt vilt, herunder dets egg, reir og bo, er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Viltloven gir altså et generelt artsvern der alle viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier i utgangspunktet regnes som fredete arter, dersom annet ikke er særskilt fastsatt med hjemmel i denne loven. Det er for eksempel vedtatt tillatelse til jakt innen fastsatte tidsrom.

En del truede og sårbare arter og deres miljø har fått et strengt vern innenfor områder vernet etter naturvernloven, og flere vil bli vernet i forbindelse med opprettelse av nye verneområder.

I dag gjøres det mye for å integrere kunnskapen i forbindelse med arealdisponering og utbygging, blant annet gjennom kartlegging av nøkkelbiotoper i skog og kartlegging av biologisk mangfold i kommunene. For å bevare artene er det ikke nok å frede dem mot plukking og innsamling. Det aller viktigste vil være å bevare miljøet der de lever. Det må derfor tas spesielle hensyn til slike miljøer ved arealplanlegging og arealbruk.

I november 2007 åpnet Artsdatabanken Artskart. Her kan du se alle artsfunn som er lagret i museer og andre fagmiljøer gjennom flere hundre år stedfestet på kart. Artskart kan brukes for ta hensyn til de truete og fredete artene ved arealpanlegging, og også for å kunne vurdere om grensene for verneområdene er relevante i forhold til de truede artene.