Problemet med luftforurensning må løses internasjonalt

Norge er et av de landene som har vært mest berørt av svovelutslipp fra andre land. På 1970-tallet kunne Norge dokumentere at fiskedøden på Sørlandet skyldtes sur nedbør. Problemene knyttet til skader på naturen ble ytterligere synliggjort når det på midten av 1980-tallet i grenseområdene mellom daværende Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen ble dokumentert omfattende skogskader.

Fiskedøden i Skandinavia og skogskadene i Sentral-Europa har skapt de største overskriftene og vært de mest synlige skadene av langtransporterte luftforurensninger. De fleste andre land i Europa har imidlertid også vært berørt av langtransporterte luftforurensninger. Derfor har europeiske land erkjent at problemet ikke kan løses nasjonalt, men bare gjennom forpliktende internasjonale avtaler.

Langvarig forpliktende internasjonalt samarbeid

Arbeidet med å redusere forsurende utslipp har pågått i nesten 30 år. Det har skjedd i regi av FNs økonomiske kommisjon for Europa. Det første gjennombruddet kom i 1979 da 30 europeiske land, samt EU, USA og Canada, undertegnet FN-konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (CLRTAP).

Konvensjonen var et resultat av erkjennelsen av at store områder i Europa var påvirket av luftforurensninger som ødela livsgrunnlaget for mange plante- og dyrearter i naturen.

Etter dette har det kommet flere protokoller som forplikter landene til ulike utslippsreduksjoner. Landene som har undertegnet Gøteborgprotokollen har forpliktet seg til omfattende utslippsreduksjoner fram mot 2010. Dersom forpliktelsene blir innfridd, vil det få svært positive virkninger for naturen og miljøet i Norge.

Internasjonalt samarbeid har gitt resultater

Utslippene, særlig av svoveldioksid, har gått ned i både Europa og Nord-Amerika. Det merkes i norsk natur fordi omtrent 90 prosent av den sure nedbøren kommer fra land utenfor Norge. Med Gøteborgprotokollen vil denne forbedringen fortsette, siden den også omfatter flere andre gasser.

Kostnadseffektive tiltak

Tiltakene i Gøteborgprotokollen ble bestemt ut fra prinsippet om at en gitt miljøforbedring skal nås til lavest mulig kostnad. Det er miljøbelastningenes omfang, den geografiske fordelingen i Europa og Nord-Amerika og hvordan utslippene transporteres fra land til land, som bestemmer hvilke land som må redusere utslippene.

Utslippsreduksjonene blir bestemt ut fra hvor store miljøforbedringer man ønsker å oppnå. Utslippsreduksjonene skal skje til lavest mulig kostnad for Europa sett under ett.

Utslippskutt er god økonomi

Beregningene som lå til grunn viste at gjennomføringen av ville koste Europa anslagsvis 500 - 600 milliarder kroner i året. Norges andel av regningen er anslått til et sted mellom 350 og 550 millioner kroner årlig. Det er viktig å understreke at nytteverdien av å redusere forurensende utslipp er verdsatt til å være dobbelt så stor som kostnadene. Gevinstene er:

• færre helseskader
• mindre skader på materialer og bygninger
• færre skader på fisk og naturlig vegetasjon
• reduserte avlingstap

Å redusere forurensende utslipp er med andre ord god samfunnsøkonomi. Tiltakene blir bestemt ut fra prinsippet om størst miljøforbedring til lavest samlet kostnad for Europa.

Norges forpliktelser etter Gøteborgprotokollen

(i tonn)

Hva skjer etter 2010?

Partene holder på å revidere Gøteborgprotokollen. Nye bestemmelser antas å foreligge i 2012.