Forurensningsloven
Forurensningslovens formål er å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning. Forurensningsloven har i utgangspunktet en begrenset anvendelse overfor forurensning fra samferdsel.
Forurensningsforskriften
Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet inneholder krav til overholdelse av grenseverdier for ulike stoffer som bidrar til lokal forurensning. Denne delen av forurensningsforskriften gjelder for all utendørsluft, og forurensningsloven er dermed gjort gjeldende for samferdsel, så langt forskriftens bestemmelser rekker.
Forskriften er en implementering av EUs direktiver for utendørs luftkvalitet. Når det vedtas nye, eller foretas endringer i eksisterende EU-direktiver for luftkvalitet, vil dette bli tatt inn i forskriften.
Gjennom forskriften gjøres kommunene til forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Dette betyr at kommunene er ansvarlige for at bestemmelsene i forskriften følges opp. Forskriften fastsetter grenseverdier for konsentrasjoner av svevestøv (PM10 og PM2,5), SO2, NO2, bly, benzen, karbonmonoksid og mål for bakkenær ozon i luft. Disse grenseverdiene skal ikke overskrides etter 1.1.2005, 1.1.2010 og 1.1.2015, avhengig av hvilket stoff det er snakk om.
De som er ansvarlige for forurensningen skal selv sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak, slik at grenseverdiene kan bli overholdt. I tillegg har kommunene myndighet til å pålegge forurenserne å iverksette tiltak for å overholde grenseverdiene. Kommunene har også myndighet til å regulere utslipp fra vedfyring i husholdningene. Videre er det gitt bestemmelser om måling av luftkvaliteten. Selv om kommunen skal sørge for at pliktene i forskriften overholdes, kan disse pliktene pålegges de som er ansvarlige for forurensningen.
Produktforskriften
I produktforskriften stilles det krav til kvaliteten på bensin og diesel som brukes i kjøretøyer, inkludert svovelinnholdet. Fra 1. januar 2009 skal all bensin og diesel tilfredsstille et krav om maksimalt svovelinnhold på 10 mg/kg. Hensikten er å redusere de forurensende utslippene.
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven er et virkemiddel for en samordnet og effektiv samfunnsutvikling der forebyggende miljøvern inngår som viktige føringer for den regional og lokale planleggingen. Helseskadelig forurensning fra for eksempel transport kan i mange tilfeller forebygges gjennom arealplanlegging som tilrettelegger utbyggingsmønstre som bidrar til hensiktsmessig arealbruk og kollektive transportløsninger.
Loven inneholder også regler om konsekvensutredninger for utbyggingstiltak som kan føre til vesentlige miljøkonsekvenser. Dette gjelder for eksempel utbyggingstiltak som kan påvirke lokal luftkvalitet.
Vegtrafikkloven
Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensning. Derfor er Vegtrafikkloven et sentralt verktøy for den lokale forurensningsmyndigheten. Den inneholder flere tiltak og virkemidler som kan redusere utslippene fra veitrafikk, deriblant piggdekkgebyr, miljøfartsgrense, vegprising og midlertidig forbud mot bestemte kjøretøy.
Det gjøres for tiden mye arbeid med å utvikle regelverket med tiltak som kan virke på både kort og lang sikt.
Kommunehelsetjenesteloven
Lokal luftforurensning gir negative helseeffekter. Kommunehelsetjenesteloven omfatter også miljøets innvirkning på helsen og den kommunale helsemyndigheten kan defor anvende dette lovverket på forhold knyttet til lokal luftkvalitet. Ny folkehelselov vil erstatte kommunehelsetjenesteloven fra 1.1.2012.
Rikspolitiske retningslinjer for lokal planlegging
Med hjemmel i plan- og bygningsloven er det laget rikspolitiske retningslinjer for å sikre at nasjonale hensyn blir tillagt vekt i den lokale planleggingen. Det er blant annet vedtatt retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og for barn og unges oppvekstvilkår.
Samferdselsmyndighetene, fylkeskommunene og kommunene har ansvaret for løse de areal- og transportmessige utfordringene slik at miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling ivaretas gjennom planlegging og tiltaksgjennomføring.