Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Innskrevet på World Heritage List i 1980
Gruvevirksomheten på Røros kom i gang i 1644 og var i sammenhengende drift til 1977. Tettstedet er bygget opp omkring Hitterelva, som har levert drivkraft til kobberverket.
Det meste av bergstaden, bortsett fra kirken, brant i 1678 og 1679. Ved gjenoppbyggingen ble hovedtrekkene i gatestrukturen beholdt. Bebyggelsen på Røros har utviklet seg sakte og uten dramatikk, og kan vise fram representative bygninger fra 1700- og 1800-tallet så vel som bygninger fra 1900-tallet. 80 bygninger er fredet etter kulturminneloven.
Utvidelse av verdensarven på Røros
I dag er det selve bykjernen og dens bebyggelse som står på Verdensarvlisten. Et omfattende arbeid er imidlertid i gang for å inkludere større deler av landskapet rundt Røros i kulturarven, og her vil fem kommuner i tillegg til Røros komme med. Bakgrunnen er at landskapet representerer en integrert del av kulturarven med sine spor av gruvedrift som næringsgrunnlag i området, og av den menneskelige skaperkraften slik den kom til uttrykk innenfor teknologi og byggeskikk, selvberging og sosialt liv. Sporene kan gjenfinnes og avleses i et vidstrakt landskap.