Middelalderens pilegrimer tok seg fram på de ferdselsveiene som var mest brukt i samtiden. I dag er sporene visket ut mange steder. De gamle veifarene kan ligge under dagens bilvei, de kan ha grodd igjen eller de ligger under dyrket mark. Dagens vandrer kan derfor ikke følge nøyaktig de samme veiene pilegrimene brukte. Men i den grad det er praktisk mulig, følger dagens pilegrimsleder historiske stier og veier.
Ikke alle vil gi seg i kast med å vandre hele strekningen fra Oslo til Trondheim, en tur som kan ta fem uker. Men det er ikke vanskelig å velge en kortere strekning.
Leden går ofte nær tettsteder med overnattingssteder. Overnatting i utmark er tillatt, men å sette opp telt på innmark forutsetter eierens samtykke.
Takket være flere hundre grunneieres velvilje går pilegrimsledene mange steder over privat grunn, langs åker og eng og nær gårdsbebyggelse. Vandrere må vise hensyn på sin ferd.
Pilegrimsledene er lagt til rette for vandring. Hest og sykkel er velkomne på strekninger der leden går på bilvei, men ellers ikke. Slitasjen på stier og gamle vegfar kan bli for stor. På strekninger som går gjennom inn- og utmark er det dessuten mange hindre i form av klopper og gjerdeklyv.