Havrå er en av de svært få gårdene som er igjen som ikke har gjennomført jordskifte. Utskifting av jord på gårdene i denne delen av Norge begynte på slutten av 1800-tallet. På Havrå er teigdelingen i innmarka intakt, og dette er med på å gi landskapet særpreg. Gården er delt opp i fem overordnede driftsområder. Bøen som er teigdelt innmark, Berget, Slåttane, Utgjerdet og Marka. Disse områdene har ulik karakter og ulike vegetasjonstyper, og har derfor blitt utnyttet ulikt.

Aktivitetene på Havrå har i stor grad vært styrt av ressurstilgang, ressursutnyttelse og lokal ressursflyt. Særlig kan utnyttelsen av lauvtre til husdyrfor nevnes. Mye av livet på Havrå opp gjennom tidene avspeiler seg i bygningsmassen når det gjelder lokalisering, funksjoner, materialbruk, tekniske innretninger som løypestrenger, og spor i landskapet.

Gårdsdriften ble avviklet fra 1950-årene og utover på 60- og 70-tallet. Selv om gjengroing er et problem, er det fortsatt i stor grad mulig å finne igjen og tilbakeføre spor etter aktiv drift. Det skyldes ikke minst god dokumentasjon og registreringer som er utført de siste årene.

Bygningene

Husene på Havrå er typiske for byggeskikken på Osterøy fra begynnelsen av 1800-tallet og til langt inn på 1900-tallet. Samtlige våningshus og de største driftsbygningene utgjør et dobbelt rekketun. Flere godt bevarte kvernhus ligger langs den største bekken. De fleste utløene ligger i tilknytning til det opprinnelige sammenhengende steingjerdet som skiller innmark fra utmark.  

Noen av løene er i ruiner, andre står fortsatt, og andre er nylig satt i stand. Karakteristisk for driftsbygningene er bruken av brake, eller einer, som ytterkledning utenpå grindverkskonstruksjonen. Dette representerer en svært gammel byggetradisjon som i dag bare er bevart i et avgrenset område i Nord- og Midthordaland, med Osterøy som kjerneområde.