Driftsbygningene

Karakteristisk for driftsbygningene er bruken av brake, eller einer, som ytterkledning utenpå . Dette representerer en svært gammel byggetradisjon som i dag bare er bevart i et avgrenset område i Nord-og Midthordaland, med Osterøy som kjerneområde.

Tømmerløer

På Florshauen, mellom tunet og åkrene, lå det mange gamle tømmerløer fram til begynnelsen av 1800-tallet. To av disse husene, det ene et smalhus, står igjen ennå. Resten ble revet eller bygget om. De frittstående tømmerløene ble revet, og det kom løer med fundament av steinmurer i stedet. Buer og lave tømmerstuer uten lem ble erstattet eller bygget om til lemstuer med buer under samme tak. Det er disse husene som fremdeles preger Havråtunet. Noen av stuene har fått ark. Det skjedde etter 1927. Inne i husene er det gjort en del ombygninger som viser lite utenpå. Det som viser mest er at tak av villheller og av never med torv ikke lenger er å se.

Turkhuset

Turkhuset er det nest eldste huset i tunet. Boreprøver av stavene viser at den innerste årringen er fra 1505. Hogståret kan være omkring midten av 1500-tallet. Turkhuset ble bygget mens det ennå bare var to bruk på Havrå. Det hadde flere funksjoner de første hundre årene. Det var et eldhus der man tørket kom, bakte flatbrød og lagde til mat etter slaktinga. Trolig ble huset også brukt til klesvask når været var for kaldt og surt til at de kunne stå ute.

Bruken av huset avtok mot slutten av 1800-tallet, da alle hadde fatt lemstuer med skorstein i.

Løer og fjøs

Før 1800-tallet lå løer og fjøs hver for seg. Løene var stavbygde i en grindkonstruksjon som er typisk for Vestlandet. Stavene sto rett på bakken, ofte på ujevn grunn. Løa var uten gulv, og grunnen så lite utjevnet at det stakk opp steiner her og der. Fjøsa var bygget av tømmer eller stein. Et lite hus, trolig et sauefjøs, står ennå.