I middelalderen var det mellom 1000 og 2000 stavkirker i Norge. Impulser fra andre land, sammen med tusenårige trebygningstradisjoner i Norge, utviklet seg til en byggeskikk i tre som står i en særstilling internasjonalt. I dag står 28 stavkirker tilbake. Funn etter enda eldre stavkirker finnes under en del av kirkene.

Stavkirkene har felles byggemåte, men de ble utformet forskjellig og de har blitt bygget på og endret på ulikt vis. Flere av stavkirkene var i dårlig stand, og Riksantikvaren startet derfor i 2001 et program for istandsetting og konservering av stavkirkene. Alle de 28 stavkirkene skal settes i stand innen prosjektets avlutning i 2015.

Velg en stavkirke på kartet for å se bilde og nærmere omtale

Årsakene til at stavkirkene forfaller er naturlig nedbryting og mangel på vedlikehold. Istandsetting og vedlikehold av stavkirker og andre middelalderbygninger i tre krever erfaring og spesialkompetanse. Det dreier seg om å skaffe og gjøre nytte av tradisjonsbåren håndverks- og materialkunnskap. Også oppgradering av sikringsanlegg krever spesiell innsikt. Dette er kostbart. For mange av kirkeeierne er det ikke mulig å gjennomføre uten betydelige statlige tilskudd.

Stavkirkene kan bidra til økt turisme, som er positivt for lokalsamfunnene. Stort turistbesøk til enkelte stavkirker kan imidlertid føre til slitasje på bygningene og dekoren. Utfordringen er å legge til rette for en turisme hvor de besøkende får fine opplevelser, lokalsamfunnet får de positive effektene av turismen og samtidig at stavkirkene ikke ødelegges av stor slitasje.

Kirkene i landskapet

Stavkirker er ikke kun verdifulle bygninger. De er også fremstående deler av kulturlandskapet, og bidrar til å vise hvor viktige ferdselsårer har vært og hvordan bruken av landskapet har vært. Det er avgjørende at nærområdene rundt kirkene ikke bygges ned eller endres.

Riksantikvaren startet i 2001 et program for istandsetting og konservering av stavkirkene. Alle de 28 stavkirkene skal settes i stand innen prosjektets avlutning i 2015. Stavkirkeprogrammet er nå over halvgått og over halvparten av kirkene er ferdig istandsatt. Også på konserveringssiden er man i rute.

Arbeidet skjer i samarbeid med eiere og andre lokale aktører. For å kunne gjennomføre arbeidet, er en helt avhengig av å bygge videre på den kunnskapen som de senere årene er opparbeidet igjen innen tradisjonelt bygghåndverk og materialkunnskap. Bygningene får hovedoppmerksomheten i arbeidet, men også dekor og landskapet rundt kirkene blir lagt vekt på.

Målet er at flere mennesker skal få oppleve kirkene og de kulturhistoriske verdiene de representerer. Derfor ønsker Riksantikvaren at byggeplassene skal kunne åpnes for publikum og at skoler og museer kan bruke informasjon om kirkene og arbeidene ved dem i sitt arbeid.

Stavkirkeprogrammet kan skape positive ringvirkninger i form av større aktivitet når det gjelder tradisjonsbåren material- og ressursutnyttelse lokalt. Stavkirkene og vedlikeholdet av dem kan bidra til ressurs- og næringsutvikling regionalt. 

Alle stavkirkene er brannsikret

Stavkirkene er i dag utstyrt med omfattende sikringsanlegg for å redusere faren for at bygningene skal bli skadet eller ødelagt av brann. Anleggene blir jevnlig kontrollert og vedlikeholdt. Alle sikringsarbeider på stavkirkene har blitt utført med små bygningsmessige og estetiske inngrep.