Nærmere  5850 bygninger i Norge er fredet. Dette tilsvarer omkring 0,15 prosent av den samlede bygningsmassen.

Kartet viser fredete bygninger på Bryggen i Bergen. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere, eller klikke på Mer kart og funksjoner for å se på fredete bygninger i andre deler av landet. 

En stor del av de vedtaksfredete bygningene har tilknytning til landbruket eller er kulturminner fra de bedrestilte lag av befolkningen. Det er ofte iøynefallende og estetisk tiltalende byggverk. Den vedtaksfredete bygningsmassen avspeiler i for liten grad kulturminner fra ulike næringsveier og sosiale lag, fra kystkulturen og det samiske samfunnet.

Vedtak om fredning av byggverk fattes av Riksantikvaren med hjemmel i kulturminneloven. Bygninger fra middelalderen, det vil si før 1537, er automatisk fredet. I tillegg kan stående bygninger fra perioden 1537-1650 erklæres automatisk fredet, og samiske bygninger som er eldre enn 100 år er automatisk fredet.

Andelen fredete bygninger i fylkene varierer fra 0,8 promille i  Akershus  til 3,3 promille i Oslo. Antall automatisk fredete samiske bygninger er ikke med i beregningen, siden vi ikke har data for disse.

Det er et stort behov for istandsetting og vedlikehold av de fredete bygningene.

Bruksendringer, eierskifte, vedlikehold og restaurering, endring av bosetningsmønster og nye samfunnsbehov. Fredete hus er utsatt for ulike typer påvirkning som kan være kritiske for bygningen.

En bruksendring er en kritisk faktor for et fredet hus. Om et hus for eksempel endrer funksjon fra bolig til kontorbygg, vil det svært ofte påvirke huset negativt ved at det fører til press for fysisk endring av huset. Nedleggelse eller fraflytting er en særlig negativ form for bruksendring. Dersom hus er ute av bruk, øker sjansen for forfall som følge av manglende vedlikehold.

Skifte av eier er en annen kritisk fase for et fredet hus. En god dialog mellom eier og vernemyndigheter er en viktig del av det praktiske arbeidet med bevaring av huset. Ved eierskifte er det en fare for at denne nødvendige kontakten blir borte eller svekkes.

Fra vernemyndighetenes ståsted er det et prinsipp å bevare mest mulig av opprinnelige deler av bygningen fra den tiden man ønsker å bevare. Vernemyndighetene er nøye med at moderniseringer blir gjennomført på en måte som tar hensyn til bygningens opprinnelige konstruksjon og materialbruk. Samtidig strekker vernemyndighetene seg langt for å imøtekomme ønsker fra eiere av fredete byggverk, nettopp fordi bruksverdien er så viktig for å sikre varig vern.

For å øke bredden i den type byggverk som fredes, er det startet et prosjekt som skal vernevurdere alle kulturhistoriske bygninger i statlig eie. Et utvalg skal på bakgrunn av denne vurderingen fredes. Dette er det største fredningsprosjektet som er gjennomført siden 1920-tallet. Statens kulturminner er en stor og sammensatt gruppe. Alt fra sykehus, tollboder, rettsbygninger og høgskoler, til vannkraftverk, veger, broer og forsøksgårder blir vernevurdert.

Kulturminnene er viktige som historiske kilder og de forteller oss om statens utvikling innen de ulike statlige sektorer. Det er de ulike departementene som har ansvar for å gjennomgå og dokumentere sine kulturhistoriske bygninger. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid mellom det enkelte departement og Riksantikvaren.

Fra før har det blitt gjennomført flere landsverneplaner. Blant disse er Verneplan for NSBs bygninger, vern av faste kulturminner langs kysten, Verneplan for fyrstasjoner, Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner og Verneplan for Forsvarets bygninger. I tillegg til at landsverneplanene plukker ut bevaringsverdige objekter etter gitte kriterier, har de som siktemål å sørge for istandsetting og bedre vedlikeholdsrutiner der det er nødvendig.

• Les mer om landsverneplaner hos Riksantikvaren

Fredningsgjennomgangen

I 2006 startet Riksantikvaren et prosjekt for å bedre vilkårene for eierne av fredete byggverk. Alle fredninger som ble vedtatt før kulturminneloven trådte i kraft i 1978 skal gjennomgås. Noen av de gamle fredningene kan være uklare, både når det gjelder omfang og formål og i forhold til hvilken handlefrihet fredningen innebærer for eierne. Gjennomføringen skjer i nært samarbeid med kulturminneforvaltningen i fylkene.

Tilskuddsordninger og rådgivning

Det finnes tilskuddsordninger for fredete byggverk. Tilskudd gis til eventuelle merkostnader som skyldes at vedlikehold må gjennomføres etter antikvariske retningslinjer.

Riksantikvaren gir råd innen antikvarisk bygningsvern. Dette gjelder både langsiktig planlegging og oppfølging av bygge- og restaureringsarbeider.

For å kunne restaurere og vedlikeholde kulturminnene på en forsvarlig måte, må tradisjonelle materialkunnskaper, håndverksteknikker og produksjonsmetoder holdes i hevd. Utdanning av håndverkere i tradisjonsrike fag er nødvendig for å ta vare på de fredete byggverkene.