Kvotesystemet i Norge og EU
Norge er tilsluttet EUs kvotesystem. Dette innebærer at EUs kvotehandelsdirektiv med tilhørende bestemmelser i utgangspunktet gjelder på lik linje for norske kvotepliktige bedrifter som for kvotepliktige bedrifter i EUs medlemsland.
Norske kvotepliktige bedrifter må årlig rapportere til Klima- og forurensningsdirektoratet hvor store utslipp de hadde det foregående året. De må fremskaffe kvoter som tilsvarer de utslippene de har hatt. Er utslippene mindre enn kvotene de er tildelt, leverer bedriftene inn kvoter de er blitt tildelt vederlagsfritt fra myndighetene. Er utslippene større enn kvotene de er tildelt, må de kjøpe kvoter i markedet.
Kvoter som er delt ut av nasjonale myndigheter i EU og EØS-området er gyldige i alle land som omfattes av EUs kvotesystem. Norske bedrifter kan dermed handle med kvoter både seg i mellom og med bedrifter i EU.
Når kvotene kan omsettes fritt, stimulerer det til at klimagassutslippene reduseres der det er rimeligst. All omsetning i kvotesystemet registreres i et kvoteregister som administreres av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Bransjer som omfattes av kvotesystemet
I perioden 2008–2012 dekker kvotesystemet om lag 40 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Følgende bransjer omfattes:
- energianlegg (over 20 MW)
- raffinering av mineralolje
- røsting og sintring av jernmalm
- produksjon av støpejern og stål
- sement og kalkproduksjon
- glass, glassfiber og keramiske produkter
- treforedling
- kunstgjødselproduksjon
- offshore petroleumsvirksomhet
EUs kvotehandelsdirektiv åpner for at enkeltland kan inkludere flere sektorer og klimagasser enn det som er fastsatt i direktivet. Norge har på denne bakgrunn innført kvoteplikt for prosessutslipp av lystgass (N2O) fra mineralgjødselproduksjon .
Fra 2012 omfatter EUs kvotesystem også CO2-utslipp fra luftfart. Utslipp fra flygninger innenfor EØS-området og flygninger mellom et EØS-land og et tredjeland er kvotepliktige. Luftfartøysoperatøre må derfor fremskaffe kvoter for utslippene sine, på samme måte som industrien.
Kvotesystemet utvides fra 2013
Fra og med 2013 vil kvotesystemet bli utvidet slik at en større del av industrien blir omfattet, blant annet aluminiumsproduksjon, ferroindustri og kjemisk industri. De fleste av de nye virksomhetene som innlemmes i kvotesystemet fra 2013 er i dag med i en frivillig klimagassavtale som er inngått med Miljøverndepartementet.
Tildeling av vederlagsfrie kvoter
Myndighetene har for perioden 2008-2012 delt ut vederlagsfrie kvoter i henhold til bestemte regler:
- Kvotepliktig landbasert industri er tildelt vederlagsfrie kvoter som tilsvarer 87 prosent av gjennomsnittsutslippene fra energibruken over en gitt periode.
- Kvotepliktige prosessutslipp er tildelt vederlagsfrie kvoter som tilsvarer 100 prosent av gjennomsnittsutslippene.
Utdelingen av kvotene skjer årlig.
Olje- og gassinstallasjoner offshore tildeles ikke vederlagsfrie kvoter for perioden 2008-2012. Denne sektoren må kjøpe kvoter for hele utslippet sitt hvert av disse årene. Med noen få unntak er det heller ikke tildelt vederlagsfrie kvoter til virksomheter som er etablert etter mars 2008.
I 2008 ble det delt ut ca. 7,5 millioner kvoter vederlagsfritt til norsk industri, mens det i 2009-2012 er delt ut ca. 8 millioner vederlagsfrie kvoter årlig. Til sammenligning var de totale kvotepliktige utslippene fra industrien ca.19,3 millioner tonn hvert år i perioden 2008-2010.
For perioden 2013-2020 er det fastsatt egne regler for tildeling av vederlagsfrie kvoter i EU. Norge har foreløpig ikke formelt vedtatt disse reglene.
Kvoter og CO2-avgift
Fra 2008 har kvotesystemet omfattet CO2-utslipp fra all fossilt brensel som brukes i virksomheter som omfattes av kvotesystemet, også de utslippene som er belagt med CO2-avgift.