Kvotesystemet i Norge og EU

EUs kvotesystem, som Norge også er en del av, er et politisk virkemiddel som er etablert for å redusere utslippene av klimagasser i EU på en kostnadseffektiv måte. EU har satt et tak på hvor store klimagassutslippene kan være fra de sektorene som omfattes av systemet. Totalt antall kvoter i kvotesystemet tilsvarer det taket som er satt på sektorenes klimagassutslipp. Bedriftene som er med i kvotesystemet får tildelt en viss mengde kvoter gratis.

EUs kvotesystem gjelder på lik linje for norske kvotepliktige bedrifter som for kvotepliktige bedrifter i EUs medlemsland. Norske kvotepliktige bedrifter må årlig rapportere til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) hvor store utslipp de hadde det foregående året. Deretter må de levere inn kvoter som tilsvarer de utslippene de har hatt, det vil si både kvoter de har kjøpt og kvoter de har fått tildelt gratis. Hvis bedriftene ikke leverer inn kvoter som tilsvarer de utslippene de har hatt, blir de ilagt bot. Boten er på 100 euro per tonn utslipp de ikke har levert inn kvoter for.

Kvoter som er delt ut til bedrifter er gyldige i alle land som omfattes av EUs kvotesystem. Norske bedrifter kan dermed handle med kvoter både seg i mellom og med bedrifter i EU.

Når kvotene kan omsettes fritt, stimulerer det til at klimagassutslippene reduseres der det er rimeligst. En bedrift som kan redusere sine utslipp mer kostnadseffektivt enn andre kan selge kvoter den har til overs til andre bedrifter, der det relativt sett er mer kostbart å gjennomføre utslippsreduksjoner. 

Alle bevegelser av kvoter inn og ut av norske konti logges i det norske kvoteregisteret, som administreres av Klif.

Bransjer som omfattes av kvotesystemet

Fra og med 2013 ble kvotesystemet utvidet til å gjelde følgende bransjer og klimagasser (nye fra 2013 i kursiv):

  • energianlegg (over 20 MW)
  • raffinering av mineralolje
  • røsting og sintring av jernmalm
  • produksjon av støpejern og stål
  • sement og kalkproduksjon
  • glass, glassfiber og keramiske produkter
  • treforedling
  • N2O fra kunstgjødselproduksjon
  • offshore petroleumsvirksomhet
  • CO2 og PFK fra aluminiumproduksjon
  • CO2 fra produksjon av ferrolegeringer og petrokjemisk industri
  • utslipp i forbindelse med fangst og lagring av CO2
  • mineralull

Fra 2012 ble EUs kvotesystem utvidet til også å omfatte CO2-utslipp fra luftfart. Utslipp fra flygninger innenfor EØS-området og flygninger mellom et EØS-land og et tredjeland er kvotepliktige. Luftfartøysoperatørene må levere inn kvoter for utslippene sine, på samme måte som industrien.

I EU dekker kvotesystemet nå rundt 45 prosent av de totale klimagassutslippene fra medlemslandene. I Norge dekkes rundt 50 prosent av utslippene.

Tildeling av kvoter i perioden 2013-2020

For perioden 2013-2020 er det fastsatt nye regler for tildeling av kvoter i EU. De nye reglene innebærer at en større andel av kvotene må kjøpes, i forhold til andelen som blir tildelt gratis. Dette gjelder spesielt for kraftindustrien i EU. Det vil være en gradvis nedtrapping av kvoter som blir tildelt gratis framover. Reglene er harmonisert på EU-nivå. Offshore-sektoren vil også få tildelt kvoter gratis fra og med 2013. Dette var ikke tilfellet tidligere.

Den totale tildelingen til hver enkelt bedrift blir fastsatt for hele perioden 2013-2020, men utdelingen av kvoter på bedriftens konto i kvoteregisteret skjer årlig. Nye bedrifter og bedrifter som øker produksjonen kan søke om tildeling av kvoter fra en kvotereserve.

Kvoter og CO2-avgift

Fra 2008 har kvotesystemet omfattet CO2-utslipp fra all fossilt brensel som brukes i virksomheter som omfattes av kvotesystemet, også de utslippene som er belagt med CO2-avgift.