Med virkemidler mener vi styringsverktøy myndighetene kan benytte for å iverksette tiltak som gir utslippsreduksjoner. Virkemidler kan grovt sorteres i lover og forskrifter, økonomiske virkemidler, informasjon og forskning. Det er gjerne slik at myndighetene utformer virkemidlene, mens tiltakene foregår i ulike samfunnssektorer.
For offentlige prosjekter er skillet mellom hva som kan defineres som tiltak og virkemidler ikke alltid tydelig. I mange tilfeller er offentlige prosjekter kategorisert som strukturelle tiltak, det vil si tiltak som ikke har noen stor utslippreduksjon alene, men som i større grad fungerer som en premiss for andre tiltak og virkemidler.
Eksisterende virkemidler
Ca. 90 prosent av de norske klimagassutslippene omfattes av virkemidler som tar sikte på å begrense utslippene. Det er bare utslippene fra jordbruket, som utgjør ca. 8 prosent av de nasjonale utslippene, og fiskeflåten med ca. 2,5 prosent av utslippene som ikke omfattes av noen form for virkemidler.
CO2-avgift
I Norge dekker CO2-avgifter litt over halvparten av de samlede klimagassutslippene. Både bensin, autodiesel, parafin, fyringsolje og naturgass omfattes av CO2-avgift, om enn med noe varierende sats.
Nasjonalt kvotesystem
Mesteparten av de utslippene som ikke er pålagt CO2-avgift, omfattes av det nasjonale kvotesystemet eller en overenskomst mellom myndighetene og industrien. Fra 2008 omfatter kvotesystemet CO2-utslipp fra all fossilt brensel som brukes i virksomheter som omfattes av kvotesystemet, også de utslippene som i dag er belagt med CO2-avgift.
CO2-utslipp fra petroleumsutvinning er belagt med både kvoteplikt og avgift. Mineraloljeprodukter er belagt med en CO2-avgift, men landbaserte kvotepliktige virksomheter får refundert denne produktavgiften siden utslipp fra forbrenning av mineraloljeprodukter er kvotepliktige.
Avgift og refusjonsordning for HFK og PFK
I 2003 ble det innført avgift på import og produksjon av klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK). Fra juli 2004 ble det innført en refusjonsordning for HFK og PFK som er levert til godkjent destruksjonsanlegg. I tillegg til nasjonale virkemidler er det viktig å være oppmerksom på EUs F-gassforordning (Forordning (EC) No 842/2006) som blant annet stiller kontroll- og kompetansekrav til bruken av HFK, PFK og SF6 i produkter, samt forbyr visse bruksområder.
Forurensningsloven og frivillige avtaler med industrien
Forurensningsloven er først og fremst blitt brukt til å regulere utslipp av andre klimagasser enn CO2. For eksempel er utslippene av metan fra avfallsfyllinger redusert med 30 prosent på grunn av reguleringer av deponering av avfall samt krav til oppsamling og utnyttelse av metangass fra fyllinger.
Under behandlingen av utslippstillatelser for bygging av gasskraftverk blir loven også benyttet til å regulere utslipp av CO2.
Norsk industri skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Energistyringssystemet skal være i samsvar med norsk standard for energiledelse og inngå i bedriftens internkontroll. Siden norsk industri fortsatt bruker fossile energibærere, vil redusert energiforbruk i mange tilfeller redusere virksomhetens klimagassutslipp.
Som et supplement til forurensningsloven har miljømyndighetene inngått frivillige avtaler med prosessindustrien om reduksjoner av klimagassutslipp.
Andre virkemidler
Andre virkemidler er blant annet investeringsstøtte via Enova og Transnova, CO2-komponenten i engangsavgift på kjøretøy, direkte offentlig støtte til forskning og utvikling og støtte til etablering av demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst.
Et viktig virkemiddel for lokalt klimaarbeid er at det, i statlige planretningslinjer for plan- og bygningsloven, nå stilles krav til at kommunene skal ha klima- og energiplaner.