Prosentvis endring i normal årsnedbørsum fra 1961-1990 til 2071-2100

 Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat, Meteorologisk Institutt

Nedbørsmengdene øker

• Det forventes mer nedbør i hele landet. I gjennomsnitt kan nedbøren øke med fem til tretti prosent innen slutten av dette århundret. Det vil trolig bli flere dager med mye nedbør og gjennomsnittlig nedbør disse dagene antas å bli høyere i hele Norge.

• Nedbøren vil generelt øke for alle årstider og i alle regioner, men lokalt kan man likevel oppleve noen år med redusert nedbør. Vinternedbøren øker mest, kanskje med så mye som førti til femti prosent i deler av Øst-, Sør- og Vestlandet.

• Sommernedbøren vil trolig øke minst. Oppholdsvær og tørke blir vanligere om sommeren på Østlandet og Sørlandet. Tørke kan få følger for jordbruket og øke faren for skogbrann.

• For Norge sett under ett, vil en økning i nedbør og temperatur resultere i økt vannføring i elvene.

Mer vinterflom og skred

Framskrivningene av flom er usikre, og det er store lokale variasjoner. Generelt forventes både størrelsen på og konsekvensene av regnflommer å øke, mens hurtige smeltevannsflommer vil avta på sikt. Høyere temperaturer vil gi tidligere vårflommene, og faren for flom sent på høsten og om vinteren øker.

Forskerne forventer at smeltevannsflommer på sikt vil avta, mens regnflommer vil kunne øke og skape problemer i små, bratte felt. Regnflommer kan skape problemer i urbane områder hvor kapasiteten på avløpssystemet er begrenset.

Det er en klar sammenhneg mellom nedbør og ulike former snøskred. Høyere temperatur kan redusere faren for tørrsnøskred, men det øker faren for våtsnøskred og sørpesnøskred. Risikoen for jordskred kan øke fra Trøndelag og nordover. Årsaken er økt risiko for kraftige nedbør, og brattlendt terreng vil være særlig utsatt.

Også avrenning av partikler og næringssalter fra jordbruksområder vil øke, spesielt når det regner på frossen og bar mark og ved hyppig tining og frysing.

Beskjeden vindøkning

Det regnes med en beskjeden vindøkning. Økningen forventes å bli størst om høsten med en gjennomsnittlig økning av maksimal vindstyrke på opptil 0,5 m/s langs kysten og i Langfjella. Vindstyrker over 15 m/s vil trolig bli mer vanlige i Nordsjøen, Skagerrak og utenfor Finmarkskysten.

Usikkerhet rundt modellering av klimaendringer

Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til regionale virkninger av klimaendringer, men forskerne kommer stadig fram til mer pålitelige scenarioer. Norge har et kupert og variert terreng, det gjør det spesielt vanskelig å beregne sterk vind over land.