Kyotoavtalens utslippsforpliktelser omfatter de seks viktigste klimagassene:

• karbondioksid (CO2)
• metan (CH4)
• lystgass (N2O)
• hydrofluorkarboner (HFK)
• perfluorkarboner (PFK)
• svovelheksafluorid (SF6)

Gassene sees under ett og utslippene veies ved bruk av verdier for globalt oppvarmingspotensiale (GWP), som er utarbeidet av FNs klimapanel.

• Les mer om klimagasser
• Les mer om drivhuseffekten og GWP

Norge kan øke utslippene med 1 prosent

Forpliktelsene varierer for de enkelte landene.

• De opprinnelige 15 EU-landene, Sveits og flere sentral- og østeuropeiske stater skal redusere utslippene med 8 prosent.
• Canada, Japan, Ungarn og Polen skal redusere med 6 prosent.
• Russland, Ukraina, og New Zealand skal stabilisere sine utslipp på 1990-nivå.
• Tre land kan få øke sine utslipp: Norge med 1 prosent, Australia med 8 prosent og Island med 10 prosent.

Byrden fordeles mellom landene

De differensierte utslippsforpliktelsene er resultat av en forhandlingsprosess. Det er blant annet tatt hensyn til hvor vanskelig det vil være å oppnå utslippsforpliktelsene i de enkelte land.

Årsaken til at Norge tillates en prosent økning er blant annet knyttet til økte utslipp fra olje- og gassvirksomheten når brønnene blir eldre. Stabiliseringsforpliktelsene til Russland og Ukraina oppfattes av mange som svært milde, fordi de trolig vil nås med god margin selv uten tiltak.

Industrilandene skal, enkeltvis eller i fellesskap, sørge for at deres samlede, menneskeskapte utslipp av kliamgasser ikke overstiger de angitte utslippsnivåene.

Hvert av industrilandene skulle i tillegg ha demonstrert klar framgang i å oppnå sine egne utslippsforpliktelser innen 2005. Det åpnes for at forpliktelsene kan oppfylles ved bruk av fleksible mekanismer og visse skogstiltak.

"EU-boblen"

EU opptrer som en enhet i Kyotoavtalen. Samlet sett har EU-landene forpliktet seg til en reduksjon på 8 prosent. Forpliktelsene varierer fra 21 prosent reduksjon for Danmark til 27 prosent økning for Portugal. Sverige kan øke sine utslipp med 4 prosent. 

Land kan spare utslippskvoter til senere bruk

Landene som ratifiserer Kyotoavtalen har også mulighet til å spare utslippskvoter. Et land kan redusere utslippene mer enn det forpliktelsene tilsier i den første perioden fra 2008 til 2012. Disse utslippsreduksjonene kan trekkes fra i fremtidige forpliktelsesperioder.

For noen land vil det dermed kunne lønne seg å sette nasjonale mål som er strengere enn forpliktelsene under protokollen.