Utviklingsland vil bli hardest rammet
En av de sentrale konklusjonene fra klimapanelets rapport fra 2007, er at utviklingsland vil bli hardest rammet av klimaendringene. Disse landene har også minst evne til å tilpasse seg endringene.
I Afrika forventer klimapanelet at mindre jord vil egne seg for jordbruk på grunn av tørke. Sammen med kortere vekstsesong vil dette gi redusert utbytte fra jordbruket. I noen land kan avlinger fra jordbruk som er avhengig av regnvann bli redusert med så mye som 50 prosent innen 2020. I tillegg forventer forskerne at varmere vann i de store afrikanske innsjøene vil føre til redusert fiske og svekke lokal mattilgang.
Avlingene i Sentral- og Sør-Asia forventes redusert med inntil 30 prosent innen 2050. Kombinert med raskt voksende befolkning og økende urbanisering vil den den store faren for sult vedvare i mange utviklingsland i Asia.
Dette er land der det allerede er mange millioner mennesker som lider av underernæring. I framtida ser det altså ut til at det vil være en større risiko for sultkatastrofer i en del av områdene hvor mange av jordas fattigste lever.
Klimaendringene påvirker biologiske systemer
I følge klimapanelet kan vi med høy grad av sikkerhet si at regionale klimaendringer allerede har påvirket og påvirker mange fysiske og biologiske systemer over hele kloden. I rapporten fra 2007 har klimapanelet samlet observasjoner fra alle verdensdeler og de fleste hav som støtter dette.
Eksempler på endringer som er påvist er at isbreer minker, permafrost tiner, trær blomstrer tidligere om våren og fugler legger egg tidligere. I tillegg er det påvist at enkelte plante- og dyrebestander flytter mot høyere breddegrader og større høyder. Den observerte økningen i overflatetemperaturen i tropiske hav de siste tiårene har dessuten ført til omfattende bleking av korallrev. Disse endringene viser seg å stemme godt overens med forventede effekter av klimaendringer.
Klimarelaterte helseeffekter er observert og forventes å øke
Varmebølger i Europa og Nord-Amerika er forbundet med signifikant økning i dødelighet i store byer, mens mildere vintre kan gi en nedgang i dødsfall som skyldes kulde.
Mange infeksjonssykdommer er følsomme for klimatiske forhold og vil øke i omfang ved høyere temperaturer. Økning i forekomst av flom vil øke risikoen for diaré og åndedrettssykdommer, sykdommer som skyldes vannforurensning, samt drukning og sult.
I rapporten fra 2007 fastslo klimapanelet at økt underernæring og påfølgende sykdommer vil påvirke barns vekst og utvikling. Klimapanelet venter også flere sykdomstilfeller og dødsfall ved hetebølger, oversvømmelser, stormer, branner og tørke. Dette vil blant annet ramme Sør-Europa, mens mennesker i Nord-Europa vil være mindre utsatt for kuldeperioder framover.
I følge klimapanelet vil den helsemessige trusselen fra de forventede klimaendringene øke i framtida. I tillegg til helseeffektene nevnt over, er det sannsynlig at klimaendringene framover vil føre til at flere områder enn i dag vil få forekomst av malaria og gulfeber.
Tilpasning og reduserte utslipp kan dempe skadevirkningene
Vi kan ikke unngå en videre temperaturøkning og de effektene dette vil medføre. Det finnes en rekke tiltak som kan gjennomføres for å dempe skadevirkningene av klimaendringene. Eksempler er bygging av havdemninger, bedre vannforvaltning, arealplanlegging, hjelp ved hetebølger, bruk av nye vekster og dyrkningsmetoder i landbruket, andre mat- og fritidsvaner. Fram til nå har slike tilpasningstiltak i liten grad blitt brukt.
Gjennomføring av tilpasningstiltak vil være nyttig og nødvendig. Med økende klimaendringer vil tiltakene bli dyrere og vanskeligere å gjennomføre. Tilpasning alene vil derfor ikke være nok. Begrensning og forsinkelse i den global oppvarming krever reduksjon i utslippene av klimagasser. En kombinasjon av reduksjons- og tilpasningstiltak vil være nødvendig for å begrense skadevirkningene av global oppvarming.