TRI gir i hovedsak luftforurensningsproblemer. Lokale kilder har antakelig størst betydning for forekomsten av TRI i Norge, men stoffet kan også transporteres langt med luftstrømmer. Vi har mangelfulle data om forekomsten av TRI i miljøet i Norge.

TRI er klassifisert som kreftfremkallende og arvestoffskadelig. Stoffet kan påvirke det sentrale nervesystemet, gi døsighet og svimmelhet, og irritere huden og øynene.

TRI er tungt nedbrytbart og skadelig for vannlevende organismer, stoffet kan derfor forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet.

TRI brukes i hovedsak til industriell avfetting av metaller. Dette bruksområdet utgjør rundt 90 prosent av all bruk. TRI brukes også til lim og lignende produkter. Utslippene av TRI fra metallavfetting, lim og andre produkter ble redusert med rundt 96 prosent fra 1995 til 2009. I 2009 var utslippet ca. 26 tonn.

TRI kan dannes ved forbrenning av klorholdig materiale, for eksempel ved forbrenning av avfall. TRI forekommer derfor trolig i utslipp både fra industriprosesser og i utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg. Disse utslippsmengdene er ikke kjent, men antas å være små.

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av TRI i den hensikt å stanse bruk og utslipp innen 2020. Innen 2010 skulle vi oppnå en vesentlig reduksjon i utslippene i forhold til 1995. Tilsyn med at krav og regler overholdes er nå et viktig virkemiddel for å sikre at utslippene holder seg lave i tiden framover.

Nasjonale tiltak

• I 2000 ble det innført avgift på omsetting av TRI. Samtidig ble det innført en refusjonsordning for TRI-avfall som leveres til gjenvinning. Dette har ført til en betydelig reduksjon i forbruket.
• TRI er klassifisert som kreftfremkallende, det er derfor forbudt å omsette produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent TRI til vanlige forbrukere.

Internasjonalt samarbeid

• TRI omfattes av VOC-avtalen.