PAH kan spres både via atmosfæren og med havstrømmer over store avstander. De minst flyktige forbindelsene transporteres bundet til partikler.

Forholdsvis store PAH-mengder blir tilført Norge med luftstrømmer fra andre land. I 2008 dreide dette seg om rundt 20-60 tonn. PAH-forbindelser i luft avsettes i vann og på land gjennom nedbør. I vann kan de avsettes på bunnen og i sedimentene.

Konsentrasjonene av PAH i sedimenter er høyest i sørlige og vestlige områder i Sør-Norge og lavest i indre deler av Nordland, Troms og Finnmark. Dette skyldes at PAH som spres via atmosfæren vaskes ut med nedbør, og nedbørsmengdene er størst langs kysten. 

Kostholdsråd i fjorder og havneområder

Det er funnet til dels svært høye konsentrasjoner av PAH i blåskjell og o-skjell  nær aluminiumsverk. Mattilsynet gir kostholdsråd om begrenset inntak av skjell fra en rekke fjorder og havneområder som følge av høye PAH-nivåer.

Nye produksjonsmetoder i aluminiumsindustrien har redusert PAH-utslippene til flere fjorder med slik industri. Det forventes derfor at nivåene skal synke ytterligere.

• Les mer om kostholdsråd

PAH i luft

PAH finnes også i byluft og lufta omkring enkelte typer industribedrifter, særlig aluminiumsverk.

Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser som er bygget opp av flere benzenringer. Hvor giftige de ulike PAH-forbindelsene er varierer. Benzo[a]pyren antas å være en av de mest helseskadelige forbindelsene. Benzo[a]pyren er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig.

PAH-forbindelser brytes ned i varierende grad og kan bioakkumuleres. Flere PAH-forbindelser er meget giftige for vannlevende organismer. Studier har også vist at flere av forbindelsene kan påvirke reproduksjonen hos fisk.

PAH finnes i steinkulltjære, kreosot og "crackete" oljeprodukter. PAH-forbindelser dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale.

Aluminiumsindustrien og vedfyring største utslippskilder

Aluminiumsindustrien og vedfyring i boliger er de største kildene til utslipp av PAH. Kreosotimpregnert trevirke er også en viktig kilde til utlekking av PAH.

Utslippene ned med litt over 40 prosent fra 2005 til 2008

Som det går fram av figuren under var utslippene av PAH relativt konstante fra 1995 til 2005. Fra 2005 til 2007 var det en kraftig nedgang, på nesten 50 prosent. Modernisering av produksjonsprosessene i aluminiumsindustrien er den viktigste årsaken til denne nedgangen. I 2008 var de totale utslippene av PAH i Norge rundt 156 tonn.

I tillegg til tallene som inngår i figurene over anslår Klima- og forurensningsdirektoratet at ca. 23 tonn PAH lekker ut fra kreosot-forurenset grunn hvert år.

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av PAH i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Flere tiltak har blitt gjennomført for å oppnå internasjonale forpliktelser og det nasjonale målet.

Tiltak i Norge

• Miljøvernmyndighetene har stilt strenge krav om begrensninger i utslippene av PAH fra aluminiumsindustrien. Krav om reduserte PAH-utslipp fra aluminiumsindustrien innen 2007 førte til en kraftig reduksjon i utslippene fra 2005.
• Innføring av kravene i EUs direktiv om luftkvalitet kan føre til lokale utslippsregulerende tiltak. Dette kan blant annet medføre regulering av vedfyring i enkelte områder med høye PAH-konsentrasjoner i uteluften. Kommunene har ansvaret for at dette regelverket overholdes. Noen kommuner gir støtte til kjøp av rentbrennede ovner.
• Det er strengre begrensninger i bruk av kreosotimpregnert trevirke. Innholdet av PAH (benzo (a)pyren må ikke overstige gitte grenser, og bare yrkesutøvere skal håndtere materialene. Framtidig bruk av kreosot til treimpregnering blir nå vurdert i EUs biociddirektiv.

Internasjonalt samarbeid

• PAH omfattes av ECE- protokollen om persistente organiske forbindelser (POPs). ECE-protokollen stiller krav både om utslippsreduksjoner i industrien, bruk av "beste tilgjengelige teknikk" (BAT) og utslippsgrenser for biler.
• Seks PAH-forbindelser er oppført på EUs kandidatliste i REACH.