Klorparafiner er påvist i næringskjeden, blant annet i fisk, fugl, fugleegg og i morsmelk.

Kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner er funnet i ferskvannsfisk flere steder i Norge. De er også funnet i blåskjell og torskelever langs norskekysten fra Indre Oslofjord til Varangerfjorden. Stoffene er i tillegg funnet i sedimenter fra Mjøsa, Drammenselva og -fjorden, Alna, Akerselva, Ytre Oslofjord og flere andre steder langs kysten.

Det høyeste kjente nivået i Norge er funnet i sedimenter fra Drammensfjorden. I sedimenter dominerer de mellomkjedete klorparafinene, mens i fisk og blåskjell er det funnet mest kortkjedete klorparafiner.

Både kort- og mellomkjedete klorparafiner er funnet i avrenning fra avfallsdeponier.

Klorparafiner i Arktis

Kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner er funnet i sedimenter i Barentshavet, langt fra utslippskildene. Kortkjedete klorparafiner er også funnet i ferskvannsfisk på Bjørnøya, og lave nivåer er påvist i luften i arktiske områder. Atmosfærisk langtransport antas å være en vesentlig årsak til at vi finner klorparafiner i den arktiske næringskjeden.

Klorparafiner har stort potensial for bioakkumulering og brytes sakte ned i naturen. Akkumuleringen er størst ved lav kjedelengde og høy kloreringsgrad.

Kortkjedete klorparafiner (SCCP)

Kortkjedete klorparafiner er svært bioakkumulerende og tungt nedbrytbare, og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet. Stoffene er klassifisert som miljøskadelige og meget giftige for vannlevende organismer. Kortkjedete klorparafiner er også klassifisert som kreftfremkallende i kategori 3, "mulig fare for kreft".

Mellomkjedete klorparafiner (MCCP)

Mellomkjedete klorparafiner er tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. De er klassifisert som meget giftige for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidseffekter i miljøet. De er også klassifisert med risikosetningen "Kan skade barn som får morsmelk."

Kortkjedete klorparafiner er forbudt. Det har ikke vært registrert ny bruk av stoffene i Norge siden 2004. Eldre produkter som er i bruk og forurensede områder vil fortsatt kunne gi utslipp til miljøet. Eventuelt innhold av kortkjedete klorparafiner i importerte faste bearbeidede produkter inngår ikke i tallgrunnlaget for grafen under.

Utslipp av mellomkjedete klorparafiner noe redusert siden 1995

Mellomkjedete klorparafiner brukes først og fremst som myknere og brannhemmere og kan finnes i tette- og fugemidler, produkter av gummi og PVC, som igjen brukes til produksjon av kabler, gulvbelegg og diverse forbrukerprodukter. Stoffene brukes i liten grad i norsk produksjon, men finnes i importerte produkter. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til hvor store mengder som brukes i Norge.

Beregninger basert på data fra EU viser en reduksjon i utslippene på rundt 18 prosent fra 1995 til 2008, fra 33 tonn til 27 tonn.

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner i den hensikt å stanse bruk og utslipp innen 2020. Innen 2010 skal vi ha oppnådd en vesentlig reduksjon i utslippene i forhold til 1995.

Det har ikke vært registrert bruk av kortkjedete klorparafiner siden 2004. Mellomkjedete klorparafiner finnes hovedsakelig i importerte produkter, og arbeid for å innføre internasjonale restriksjoner for bruk av stoffene er derfor viktig.

Norske tiltak

• Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner. Videre er bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner forbudt
• Et forslag om regulering av mellomkjedete klorparafiner i forbrukerprodukter er sendt til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for notifikasjon i EU. Forslaget vil også bli sendt på høring i Norge.

Internasjonalt samarbeid

Deltakelse i internasjonalt samarbeid, blant annet i EU, for å søke å redusere utslipp og tilførsler gjennom langtransport er viktig framover.

• Kortkjedete klorparafiner omfattes av POPs protokollen i langtransportkonvensjonen under ECE (Economic Commission for Europe). Kortkjedete klorparafiner er i tillegg foreslått tatt inn i den globale POPs konvensjonen.
• EU har risikovurdert kortkjedete klorparafiner, og har vedtatt et direktiv som forbyr bruk av kortkjedete klorparafiner i skjærevæsker i metallindustrien og i produkter til ferdigbehandling av lær.
• Kortkjedete klorparafiner er inkludert i EUs kandidatliste for stoffer med svært betenkelige egenskaper.
• EU har også risikovurdert mellomkjedete klorparafiner, og har identifisert risiko på flere områder. EU vurderer nå utslippsreduserende tiltak.
• EU har konkludert med at kortkjedete klorparafiner oppfyller kriteriene for persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer (PBT), mens det pågår vurdering av om mellomkjedete klorparafiner også oppfyller disse kriteriene.
• Engelske myndigheter har risikovurdert langkjedete klorparafiner. Konklusjonen er at stoffet ikke oppfyller kriteriene for persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer (PBT), men at det kan være en risiko forbundet med visse bruksområder.