Bromerte flammehemmere har blitt påvist i blodprøver fra den norske befolkningen siden 1980-tallet. I studier fra 2005, 2006 og 2007 er lave konsentrasjoner påvist i blodprøver fra gravide kvinner i Bodø og Russland. I følge Folkehelseinstituttet økte nivået av bromerte flammehemmere i norsk morsmelk betraktelig fra 1986 til 2001. Undersøkelser fra 2005 tyder på at nivåene synker noe.

Høye konsentrasjoner funnet i Mjøsa og ved Ålesund

Bromerte flammehemmerne har blitt påvist i miljøet i ulike deler av landet. Blant annet er HBCDD og PBDE funnet i avrenningen fra kommunale deponier, i sedimenter, i fisk og i blåskjell flere steder. Bromerte flammehemmere tilføres miljøet med langtransporterte luftstrømmer og fra lokale punktutslipp. Generelt sett er nivåene lave. Der det er funnet høye nivåer i miljøet skyldes det trolig punktutslipp.

Det har blitt funnet meget høye konsentrasjoner av PBDE i fisk i Mjøsa. Nye tall viser imidlertid en markant reduksjon. Både i ørret og lågåsild er konsentrasjonene nå tilbake på omtrent samme nivå som før utslippene av PBDE startet. Bromerte flammehemmere (PBDE og HBCDD) har også blitt funnet i høye nivåer i sedimenter og blåskjell ved Ålesund. For HBCDD skyldes dette bruk i noen produkter hos en en bedrift i området. Mange undersøkelser er gjennomført for å finne kildene til PBDE-utslippene ved Ålesund, uten at man har klart å peke på en enkelt årsåk.

Bromerte flammehemmere påvist i Arktis

Enkelte bromerte flammehemmere er påvist i isbjørn, reinsdyr, fisk, polarmåke, havhest og sedimenter i Arktis. Bromerte flammehemmere er også funnet i fugleegg fra polarmåke, gråmåke, lomvi og krykkje i norsk Arktis, men nivåene er langt lavere enn i områder med punktkilder.

Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men ved gjentatt eksponering er det påvist at noen kan føre til leverskade. Det er mistanke om at noen bromerte flammehemmere kan gi hormonforstyrrende effekter og at de kan gi skader på nervesystemet. Vi har fortsatt behov for mer kunnskap om stoffenes langtidseffekter.

• Penta-BDE regnes som en av de farligste bromerte flammehemmerne. Penta-BDE er svært persistent og når det gjelder potensial for biomagnifisering sammenlignes det gjerne med PCB. Penta-BDE er klassifisert som helseskadelig ved lengre tids påvirkning, og som miljøskadelig.
• Okta-BDE er klassifisert som fruktbarhetsreduserende og fosterskadelig.
• Deka-BDE kan gi skade på nervesystemet, og tas opp i organismer. Stoffet kan brytes ned til mer giftige og bioakkumulerende forbindelser, for eksempel okta-BDE.
• HBCDD er persistent og svært bioakkumulerende. HBCDD er også svært giftig for vannlevende organismer. Stoffet er klassifisert som miljøskadelig og er foreslått klassifisert som reproduksjonsskadelig (mulig fare for skade på forplantingsevnen).
• TBBPA er klassifisert som miljøskadelig.

Utslipp av bromerte flammehemmere kan skje når produkter lages, når de brukes, kastes eller gjenvinnes.

Mest bromerte flammehemmere i importerte ferdigprodukter

I Norge finner vi først og fremst bromerte flammehemmere i  EE-produkter som kretskort, PC-eksteriør, kontakter og brytere. Stoffene finnes også i isolasjonsmaterialer, madrasser, sengetøy, møbeltekstiler og arbeidstøy. Den største mengden finner vi i importerte ferdigprodukter. Dette gjør at det er stor usikkerhet knyttet til forbruks- og utslippsmengdene.

Flammesikkert arbeidstøy kan være farlig avfall

Det ulovlige stoffet deka-BDE er påvist i refleksbånd fra arbeidstøy. Arbeidstøyet er ikke farlig å bruke. Men for å hindre spredning av deka-BDE i miljøet er det forbudt å kaste produktene i restavfallet.

Vi antar at utslippene varierer i forhold til forbruket, og utslippet i 2009 er grovt anslått til ca. 3 tonn. De økte utslippene i 2009 skyldes hovedsakelig økt bruk av produkter som inneholder HBCDD og TBBPA. Både i Norge og globalt er TBBPA den mest brukte bromerte flammehemmeren.

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi skal redusere utslipp og bruk av bromerte flammehemmere kontinuerlig i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Flere bromerte flammehemmere er ført opp på prioritetslisten. Tiltak er satt i gang for å redusere bruk og utslipp.

Internasjonalt samarbeid er viktig for å begrense bruken av stoffene både i Europa og i resten av verden. Dette vil også gi reduserte utslipp i Norge.

Nasjonale tiltak

• I 2002 laget Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) en nasjonal handlingsplan for reduksjon av utslipp fra bromerte flammehemmere. Planen ble sist oppdatert høsten 2009. Handlingsplanen inneholder mange risikoreduserende tiltak, blant annet begrensninger i bruk av stoffene, informasjonsspredning, innhenting av kunnskap og skjerpet kontroll med innsamling og avfallsbehandling.


• Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta-, okta-BDE eller deka-BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Transportmidler er unntatt fra forbudet mot deka-BDE. Det er også forbudt å bruke polybromerte bifenyler (PBB) og PBDE i de fleste EE-produkter.


• Avfall som inneholder 0,25 vektprosent eller mer penta-BDE, okta-BDE, deka-BDE, HBCDD eller TBBPA er definert som farlig avfall. Det finnes retursystem for kasserte EE-produkter. Privatpersoner kan levere kassert EE-avfall gratis til kommuner eller til forhandlere som selger tilsvarende produkter.


• For å kartlegge bruken av andre bromerte flammehemmere enn de på prioritetslisten har Klif fått utført en litteraturstudie som samler tilgjengelig informasjon. I 2009 ble det også gjennomført en nordisk undersøkelse av noen av de nye bromerte flammehemmerne i Norge og de andre nordiske landene.

Internasjonalt samarbeid

• EU har innført forbud mot penta- og okta- BDE. Deka-BDE er forbudt i EE-produkter. EUs risikovurdering for deka-BDE viser at det er grunn til alvorlig bekymring. Vurdering av behovet for mer data og tiltak utover forbudet i EE-produkter vil skje gjennom REACH. Industrien i EU har satt i gang frivillige tiltak for å redusere utslippene når stoffene brukes i produksjon av for eksempel tekstiler og plast.


• HBCDD er inkludert i EUs kandidatliste for stoffer med svært betenkelige egenskaper og er foreslått omfattet av godkjenningsordningen i REACH. Det er også foreslått å inkludere HBCDD i Vannrammedirektivet.


• Penta- og okta-BDE er omfattet av POPs-protokollen i langtransportkonvensjonen under ECE (Economic Commission for Europe). Tetra-, penta-, heksa- og hepta-BDE omfattes av Stockholmkonvensjonen.


• Norge har fått medhold i Stockhomskonvensjonen om at HBCDD utgjør en global risiko og at det er nødvendig med internasjonale tiltak. Norge vil være med i arbeidet for å vurdere konsekvensene av et globalt forbud. HBCDD er også meldt inn for vurdering til POP-protokollen under ECEs langtransportkonvensjon.


• Norge leder et prosjekt i regi av Arktisk Råd, hvor hensikten er å redusere kildene til og utslippene av bromerte flammehemmere.