1,2 dikloretan (EDC) er et klororganisk stoff. Stoffet er lite biologisk nedbrytbart i miljøet, men oppkonsentreres ikke i organismer. EDC er giftig og er klassifisert som kreftfremkallende. I Norge er det bare en utslippskilde av betydning. Utslippene vurderes som relativt små.
Tilstand
Lite sannsynlighet for oppkonsentrering i organismer
EDC er et flyktig stoff, og mesteparten av utslippet skjer derfor til luft. En liten del av utslippet går til vann. Sannsynligheten for oppkonsentrering av stoffet i organismer og næringskjeden er liten.
Konsekvenser
EDC har alvorlige helse og miljøeffekter
EDC kan forårsake kreft. I tillegg er stoffet irriterende for øyne, luftveier og hud. Kroniske skader ved innånding i form av skader på lever og nyrer i dyr er påvist. Stoffet er tungt nedbrytbart og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet.
Påvirkning
Små utslipp fra VCM-produksjon
EDC er et mellomprodukt ved produksjon av VCM (vinylklorid monomer). VCM er "byggesteinen" i PVC-plast. Før ble stoffet også brukt til avfetting av metaller og som drivstofftilsetning, men denne bruken har opphørt i Norge.
Utslippene har gått ned med rundt 77 prosent siden 1995
VCM-produksjonen på Rafnes er den eneste kjente kilden av betydning til utslipp av EDC i Norge. Utslippene, som i hovedsak er diffuse utslipp fra ventiler og flenser i fabrikkanlegget, måles årlig. Usikkerheten ved målinger av denne typen målinger er forholdsvis stor. Forbedrede arbeidsoperasjoner og tekniske forbedringer har ført til at utslippene har gått ned etter 1995. I 2009 var utslippene ca. 7,6 tonn.
EDC kan også dannes i forbrenningsprosesser sammen med andre klororganiske forbindelser, når klor er tilstede i forbrenningsprosessen. Avfallsforbrenning kan derfor være kilde til utslipp av EDC. Klima- og forurensningsdirektoratet anslår at utslipp fra denne typen kilder er av mindre betydning.
Tiltak
Tekniske forbedringer og bedre arbeidsoperasjoner
Norske myndigheter har vedtatt et mål om at utslipp og bruk av EDC skal reduseres kontinuerlig i den hensikt å stanse bruk og utslipp innen 2020.
- Tiltak for å redusere utslippene av 1,2 dikloretan gjøres gjennom å forbedre arbeidsoperasjoner og gjennom tekniske forbedringer. Dagens pakningsbruk i VCM-anlegget anses som best mulig ut fra dagens kunnskap.
- Best Available Techniques Reference Document (BREF) on Large Volume Organic Chemicals (LVOC) fra 2003 jfr EUs IPPC-direktiv, omfatter produksjon av VCM. Dokumentets anbefalinger er lagt til grunn for kravene i bedriftens utslippstillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet.
- 1,2 dikloretan har streng helseklassifisering. Siden stoffet er giftig og middelspotent kreftfremkallende, er det forbudt å omsette stoffet til privatpersoner.
- Stoffet er regulert gjennom EU/EØS regelverk med hensyn til eksport og import av farlige kjemikalier og utslippskrav til industri.
- Stoffet omfattes av Nordsjødeklarasjonene og VOC-avtalen.