Prioritetslisten

Det er en nasjonal målsetting at utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig. Ca. 30 stoffer eller stoffgrupper er prioritert og ført opp på prioritetslisten. Denne listen ble første gang presentert i Stortingsmelding 58 (1996 - 97): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. I tillegg til de navngitte stoffene på prioritetslisten omfattes også andre stoffer som oppfyller visse kriterier.

Kriteriesett for prioriterte stoffer

Det er utarbeidet et kriteriesett som definerer hvilke stoffer som skal prioriteres. Dette gjelder for eksempel stoffer som er lite nedbrytbare, som hoper seg opp i levende organismer og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige for miljøet.

Tiltak har ført til reduserte utslipp

Utslippene av en lang rekke miljøgifter på prioritetslisten har blitt betydelig redusert siden 1995. Nasjonalt er det tatt i bruk virkemidler overfor de aller fleste av de prioriterte stoffene. For mange av stoffene er det også inngått internasjonale avtaler om utfasing eller bruksreduksjoner.

Likevel finnes det fortsatt enkelte gjenværende bruksområder og utslippskilder for noen av stoffene. Dessuten kan utslipp fra tidligere tiders forurensning eller avfall fortsatt skape forurensningsproblemer. Miljøvernmyndighetene arbeider derfor for å redusere utslippene ytterligere.

Prioriterte stoffer der målet har vært stans i utslipp per 2005:

Prioriterte kjemikalier

Kjente viktigste gjenværende kilder/bruksområder (sist kartlagt i 2007)

Regelverk og avtaler

Kortkjedete klorparafiner (SCCP)

Ingen

Nonylfenol, oktylfenol og  deres etoksilater (NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE)

Bilprodukter og rengjøringsmidler
Polyklorerte bifenyler (PCB) Avfallsproblem. Størst mengder i isolerglasslim,  fugemasse, kondensatorer i lysarmatur og betongkonstruksjoner. Mindre mengder i strømgjennomføringer, maling og andre små kondensatorer
Pentaklorfenol (PCP) Ingen
Enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC)

Utslipp fra kommunalt avløp og kloakkslam

Prioriterte stoffer med mål om vesentlig reduksjon i 2010:

Prioriterte kjemikalier

Kjente viktigste gjenværende kilder/ bruksområder

Regelverk og avtaler

Arsen og arsenforbindelser (As) Utlekking fra impregnert trevirke

Bly og blyforbindelser (Pb)

Først og fremst blyholdig ammunisjon og fiskeredskaper

Bromerte flammehemmere (Penta-BDE, Okta-BDE, Deka-BDE) Inngår i hovedsak i elektriske og elektroniske produkter (for eksempel i PC og TV). Noe brukes også i visse typer bygningsmaterialer, isolasjonsmaterialer og transportmidler.

Dietylheksylftalat (DEHP)

 

 

 

 

 

 

 

 

Mykgjører  plast, gummi, maling og lakk

 

 

 

 

 

 

 

1,2 Dikloretan (EDC) Små utslipp fra plastproduksjon
Klorerte dioksiner og furaner (PCDD/PCDF) Dannes ved forbrenning når klor er tilstede. Fyring i boliger og utslipp fra skips- og båttrafikk. Utslipp fra enkelte industribransjer og avfallsforbrenning
Heksaklorbenzen (HCB)  

Kadmium og kadiumforbindelser (Cd)  

Utslipp fra enkelte industribransjer, offeranoder, kommunale avløp, kommunalt kloakkslam, vedfyring
Klorerte alkylbenzener (KAB) Små utslipp fra nikkelverk (dannes i prosesstrinnet etter væske-væske ekstraksjon)
Krom og kromforbindelser (Cr) Utlekking fra impregnert trevirke, blåsesand, pigmenter i maling og lakk, kommunale avløp og slam, utslipp fra ferrokromproduksjon

Kvikksølv og kvikksølvforbindelser (Hg) 

Metallurgisk industri, tannfyllingsmaterialer (amalgam), krematorier, kommunale avløp og kloakkslam,    lystoffrør, sparepærer

Høyklorerte mellomkjedete klorparafiner (MCCP)

 

 

 

 

 

 

 

Myknere og brannhemmere og kan finnes i produkter, spesilet av gummi og PVC. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Muskxylen

Luktstoff som blant annet brukes i rengjøringsmidler, toalettartikler

Polysykliske aromatiske forbindelser (PAH) PAH-forbindelser dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder: aluminiumsindustrien, vedfyring

Perfluoroktansulfonat (PFOS og  forbindelser som inneholder PFOS

 

 

 

 

Tetrakloreten (PER) Tekstilvaskemiddel, tekstilimpregneringsmiddel, metallavfetting
Tinnorganiske forbindelser (tributyltinn (TBT) og trifenyltinn (TFT))
Triklorbenzen (TCB)   
Trikloreten (TRI) Brukes hovedsakelig som metallavfettingsmiddel, men også til lim og lignende produkter

Nye stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig innen 2020:

Prioriterte kjemikalier Gjenværende bruksområder

Regelverk og avtaler

Bisfenol A(BPA)

Flere bruksområder, blant annet plastprodukter, maling, lim

Dodecylfenol m. isomere Brukes blant annet som smøremiddel og lakk
Perfluoroktansyre (PFOA) Tepper som er overflatebehandlet for å bli smuss- og vannavstøtende er sannsynligvis viktigste utslippskilde
  • Handlingsplan for PFOS fra 2005 inneholder tiltak for reduksjon av PFOS-relaterte forbindelser
  • Reduksjon i utslipp fra industri som produserer fluorpolymerer: Frivillig avtale
Dekametylsyklopentasiloksan (D5) Brukes i industrien, tilsettes drivstoff. forbrukerprodukters som kosmetikk, hygieneprodukter, bilvoks, rengjøringsmidler, skumdempingsmidler
Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Brukes som antibakterielt middel i flere ulike forbrukerprodukter som kosmetikk, hygieneartikler, tekstiler og plastprodukter.
2,4,6 Tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) Brukes blant annet som smøremiddel og tilsetningsstoff i drivstoff som bensin og fyringsolje.
  • Internasjonalt samarbeid: OSPAR

Dersom andre stoffer oppfyller et av kriteriene under skal også disse reduseres vesentlig:

     

  • Lite nedbrytbare stoffer, hoper seg opp i levende organismer og som a. har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller b. er svært giftigei miljøet.
  • Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger).
  • Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring.
  • Andre stoffer, slik som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring.

 Les mer om prioritetslisten i Prop. 1 S (2009–2010) fra Miljøverndepartementet