Tilførsler av næringssalter fra jordbruket kan skje gjennom lekkasjer eller utslipp fra siloer, gjødselkjellere og melkerom, eller fra spredning av gjødsel på dyrket mark og beitemark. Erosjon av gjødslet mark fører til utvasking av fosfor gjennom transport av partikler, mens nitrogen lekker direkte ut fra jorda og renner ut i vassdrag eller i sjøen.

Total sett gir avrenning av næringssalter fra dyrket mark og beitemark størst tilførsler til vann, og kan gi mer varige forurensningsproblemer. Utslipp fra kilder som siloer og gjødselskjellere kan derimot forårsake kraftig forurensning lokalt. Forurensningsproblemer av lokal karakter kan oppstå over alt hvor det drives jordbruk.

Skagerrakkysten mest berørt

Påvirkningen fra jordbruket er spesielt stor langs kysten av Skagerrak. Her står store deler av kyststrekningen i fare for å ikke nå miljømålet som er satt i vannforskriften om god miljøtilstand innen 2021. Avrenning fra jordbruk og kommunalt avløp er hovedkildene til tilførslene av næringssalter langs Skagerrakkysten.

Intensivering av jordbruket kan føre til økt avrenning av næringssalter. Både økt bruk av gjødsel og større antall dyr per bruk kan bidra til dette.

På 1980- og 1990-tallet ble det laget juridiske virkemidler for å hindre avrenning av næringssalter fra jordbruket. I tillegg ble det tatt i bruk økonomiske virkemidler for å fremme utvikling av jordbruksdrift som gir mindre risiko for slik avrenning. Fra og med 1988 har det blitt gitt tilskudd til tekniske miljøtiltak i landbruket, og utslippene fra enkeltkilder (som siloer og gjødselkjellere) er vesentlig redusert som en følge av dette.

For å begrense skadevirkningene og omfanget av næringssaltforurensning fra jordbruket, er det fastsatt forskrifter etter forurensningsloven og jordloven.

• Forurensningsforskriften kapittel 4 om bakkeplanering skal bidra til å forebygge arealavrenning fra planeringsfelt.
• Bestemmelser om husdyrgjødsel og silopressaft har til hensikt å redusere punktutslipp fra lageranlegg og avrenning ved spredning på jordbruksarealer. Bestemmelsene finnes i forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav av 4.7.2003.
• Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) gir økonomisk støtte til blant annet utbedring av hydrotekniske anlegg for å reduserer erosjonsfaren, gjenåpning av bekkelukkinger, etablering av fangdammer og vegetasjonssoner mot vassdrag med mer.

Det er kommunene som fører tilsyn med disse bestemmelsene og som har myndighet til å gi pålegg for å hindre forurensninger.

Landbruksdepartementet har en rekke andre virkemidler som kan bidra til å redusere næringssaltforurensning. Miljøvirkemidlene i jordbruket er i stor grad delegert til fylkene og kommunene. Hvert fylke utarbeider regionale miljøprogram som beskriver miljøutfordringene og som inneholder ordninger med tiltak for å møte disse utfordringene. Aktuelle tiltak kan være å:

• endre jordarbeiding slik at man unngår åpne åkrer i vintersesongen
• gjødsle slik at man unngår overskudd av næringssalter (presisjonsjordbruk)
• opprettholde kantvegetasjon
• anlegge fangdammer
• tiltak for redusert bruk av kjemiske plantevernmidler
• tiltak for redusert risiko ved bruk av kjemiske plantevernmidler

Norge har flere forpliktelser i henhold til vanndirektivet og Nordsjødeklarasjonen, og arbeidet med å følge opp disse forpliktelsene samordnes. Oppfølgingen av vanndirektivet inngår både regionale/fylkesvise miljøprogrammer og i de kommunale miljøtiltaksplanene (SMIL). Rammene for arbeidet legges gjennom de årlige jordbruksavtalene.