Vannklosettet ble tatt i bruk rundt år 1900. Ledningsnett ble bygget for å lede avløpsvannet ut i en elv, sjø eller fjord. Renseanlegg ble ofte først bygget når vannkvaliteten i elva, sjøen eller fjorden ble virkelig dårlig, eller når store brukerinteresser krevde det.

De fleste norske avløpsanlegg er kommunale. Det er registrert nesten 2800 avløpsanlegg med en hydraulisk kapasitet på minst 50 personekvivalenter. I 1950- og 1960-årene ble det hovedsakelig bygget anlegg med mekanisk og/eller biologisk rensing av avløpsvannet. Fra begynnelsen av 1970-årene ble det mer vanlig å bygge anlegg med kjemisk rensetrinn for fjerning av fosfor.

Avløpsanlegg

Utslipp av kommunalt avløpsvann bidrar til overgjødslingssituasjonen i fjorder og kystfarvann. Næringssalter og organisk stoff i avløpsvannet kan gi både lokale og regionale forurensninger. Avløpsvannet inneholder også bakterier, virus og miljøgifter. Behovet for rensing varierer med resipientens følsomhet for overgjødsling og brukerinteresser.

Forurensning av bunnområder, vannmasser og strandlinje og hygienisk forringelse av vannet er eksempler på lokale ulemper. Forurensningen påvirker plante- og dyreliv, blant annet ved nedslamming og redusert lystilgjengelighet. Nedslammingen gjør også resipienten visuelt forringet og mindre attraktiv.

Smittestoffer som egg og cyster av innvollsparasitter, bakterier og virus kan spres over store områder i resipienten. Heldigvis fjernes som oftest slike smittestoffer fra vannet ved hjelp av sollys og gjennom at de synker til bunnen og dekkes til av partikler. Smittestoffer kan også brytes ned ved at organismer i resipienten benytter smittestoffer som næring.

Det har skjedd store endringer i bosetningsstruktur og fritidsvaner de siste 50-årene. Tilflyttingen til byområdene fra distriktene har medført at kravene til håndtering og rensing av avløpsvannet fra byområdene har økt.

Turisme har blitt en viktig næring for distriktene. Utbyggingen av hytter og feriehus har økt. Samtidig har kravet til komfort økt. Dette har gjort det nødvendig å bygge ut avløpsanlegg for å redusere belastningen på resipientene.

Utslipp av fosfor fra kommunalt avløp ble redusert med rundt 60 prosent fra 1985 til 2000. Men fra 2000 har det skjedd lite endring i utslippene. Tilsvarende trend er observert for nitrogen.

Figuren under viser at utslippet av nitrogen og fosfor er størst på strekningen Svenskegrensa-Lindesnes.

Bosettingsmønster og rensekrav påvirker antall renseanlegg

Bosettingsmønster og rensekrav vil i stor grad avgjøre hvor mange renseanlegg som finnes i et område. Antall renseanlegg varierer derfor mye fra fylke til fylke. Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom antall anlegg og hvor mye av avløpsvannet som renses. Gjennomsnittlig rensekapasitet per anlegg er ofte liten i fylker med mange anlegg og høy i fylker med få anlegg. Norges største renseanlegg, VEAS i Akershus, har for eksempel omtrent dobbel så stor rensekapasitet som samtlige anlegg i Nordland.

Strenge krav til rensing fra svenskegrensa til Lindesnes

Det stilles strenge krav til rensing i de fylkene som leder avløpsvann ut til kyststrekningen fra svenskegrensa til Lindesnes, eller til resipienter som renner ut i dette området. En høy andel av renseanleggene i dette området bruker derfor kjemiske og/eller biologiske renseprosesser. Slike anlegg står for om lag 98 prosent av den totale hydrauliske kapasiteten i området. Tilsvarende andel for strekningen Rogaland til Finnmark er ca 31 prosent.

I andre deler av landet kan forurensningsmyndighetene stille mindre strenge krav til utslipp. Kommunene velger da ofte enklere og billigere avløpsløsninger, som for eksempel mekaniske anlegg.

Mesteparten renses av kjemiske og biologiske anlegg

Av den totale hydrauliske kapasiteten utgjør kjemiske og biologiske anlegg 73 prosent, mens mekaniske anlegg og anlegg med annen rensing utgjør de resterende 27 prosentene.

Figuren under viser at det var en stor økning i mekanisk rensekapasitet fra 1988 til 1990. Det skyldes at man fra midten av 1980-tallet også begynte å registrere sil og slamavskillere i denne kategorien. Den tilsynelatende store økningen er derfor bare delvis reell.

Avløpsslam brukes til mange formål

Alle renseprosesser fjerner suspendert stoff fra avløpsvannet. Hvor mye som fjernes avhenger av hva slags type renseanlegg som brukes. Det utskilte materialet kalles avløpsslam.

Omtrent 101 000 tonn avløpsslam ble brukt til ulike formål i 2008. I alt ble 81 prosent av slammet brukt til jordforbedring i jordbruket, på grøntarealer eller levert til jordprodusenter.

Norsk avløpspolitikk er resipientorientert. Dette betyr at krav til avløpsanlegg settes ut fra tilstanden i vannforekomstene og i forhold til tettbebyggelsens størrelse. Det gjøres også en avveining mellom tiltakenes kostnader og de bruker- og verneinteressene som er knyttet til området.