Nasjonale lover og forskrifter gjelder for olje- og gassvirksomheten, med noen få unntak for virksomheten til havs. Nasjonale lover og forskrifter inkluderer i mange tilfeller kravene i internasjonale avtaler.

HMS-forskriftene for olje- og gassvirksomheten

Petroleumstilsynet, Helsedirektoratet og Klima- og forurensingsdirektoratet har utarbeidet fem forskrifter om helse, miljø og sikkerhet for olje- og gassvirksomheten:

Forskriftene stiller blant annet krav til bedriftenes styringssystem, beredskap mot akutt forurensning, økotoksikologisk testing av kjemikalier, utslipp av olje til sjø, miljøovervåking og årlig rapportering.  

Forskriftene stiller også generelle krav til operatørene om å redusere belastningen på miljøet mest mulig. For eksempel stilles det krav til at miljøfarlige kjemikalier byttes ut med andre stoffer som er mer miljøvennlige. Operatørene må i tillegg ha tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier for hvert enkelt felt.

Utslipp til luft er bare i liten grad dekket i HMS-forskriftene. Utslipp av flyktige organiske komponenter uten metan (nmVOC) i forbindelse med lasting og lossing av olje reguleres i utslippstillatelser for hvert enkelt felt der det er relevant.

Rapportering

I henhold til forurensningsloven skal operatørene rapportere utslipp til luft og vann fra olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Operatørene skal utarbeide rapporter hvor alle operasjonelle og akutte utslipp rapporteres. Disse årlige utslippsrapportene blir brukt av myndighetene for oppfølging og kontroll av utslippene, og som grunnlag for rapportering videre både nasjonalt og internasjonalt.

Utslippsrapportene fra selskapene danner også grunnlag for Klima- og forurensningsdirektoratets rapportering av utslipp fra olje- og gassvirksomheten til OSPAR (Oslo- og Paris konvensjonen). I denne rapporten inngår blant annet informasjon om utslipp av borevæsker og borekaks, og utslipp av olje og kjemikalier med produsert vann.

IPPC-direktivet

EUs IPPC-direktiv (som erstattes av industriutslippsdirektivet, IED) gjelder for større energianlegg offshore.

Norske myndigheter har plikt til å sikre at virksomheter som omfattes av direktivet benytter beste tilgjengelige teknikker (BAT). Utslippsgrensene som settes i en tillatelse skal være basert på BAT.

Alle felt som var i drift før 31. oktober 1999 skulle drives i samsvar med direktivets krav innen 31. oktober 2007. Felt som er etablert etter 1. januar 2000 skal være i samsvar med direktivets krav når feltet settes i drift.

Internasjonale avtaler

Både nasjonalt og internasjonalt satses det på å redusere miljøbelastningen fra olje- og gassvirksomheten, og Norge deltar i internasjonalt samarbeid for utslippsreduksjon. Eksempler på samarbeid er:

Nullutslipp av olje og miljøfarlige stoffer

Nullutslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø er en ambisiøs målsetting for olje- og gassvirksomheten som er nedfelt i stortingsmeldinger.

Regulering av utslipp i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

Ny oppdatert forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten ble vedtatt av Stortinget i juni 2011. I denne er det lempet på tidligere krav om at det ikke skal være utslipp av borekaks og borevæsker med unntak fra topphullet i området.

Regulering av utslipp til sjø fra olje- og gassvirksomheten i forvaltningsplanområdet skal heretter være på samme måte som øvrige deler av norsk kontinentalsokkel.