Tradisjonelle miljøgifter som PCB, PAH og heksaklorbenzen har vært overvåket på faste stasjoner langs kysten i en årrekke. Generelt ser vi en nedgang i nivåene av disse miljøgiftene. Et eksempel er nedgangen i PCB i indre og ytre Oslofjord. Tilsvarende trender ser vi også i industrifjorder som Grenlandsfjordene og indre del av Kristiansandsfjorden.

Undersøkelser de senere årene har vist høye nivåer av blant annet bromerte flammehemmere i enkelte kystnære områder.

I Borgundfjorden ved Ålesund er det avdekket spesielt høye nivåer av flammehemmerne HBCDD og PBDE i sedimentene og også forhøyede nivåer i marine organismer. Utenfor skipsverft på Bømlo og i Ulsteinvik er det påvist forhøyede nivåer av flammehemmere og klorerte parafiner. Det er ikke avdekket forhøyede nivåer i båthavner av andre nye stoffer som diuron og irgarol (bunnstoff som erstatter TBT).

Konsekvensene av mange års tilførsler av organiske miljøgifter til norske fjorder har ført til kostholdsråd i over 30 fjorder. De fleste av kostholdsrådene er innført på grunn av PCB og PAH. I tillegg er det et generelt råd om begrensning av torskeleverinntak langs hele kysten.

Organiske miljøgifter i kystområder stammer fra flere ulike utslippskilder. Utslipp fra smelteverk og annen metallurgisk industri har gitt lokale problemer, spesielt med tanke på PAH og tungmetallforurensning. Områder rundt skipsverft og båtopplagsplasser er forurenset på grunn av tidligere bruk av TBT. Stoffer som PCB og lindan tilføres også via langtransporterte forurensninger.

Nye stoffer i tekstiler (bromerte flammehemmere og ulike PFCs) og elektriske og elektroniske produkter som kretskort, PCer, radio og TV har dukket opp. De siste to tiårene er det påvist stadig økende nivåer  av disse miljøgiftene i naturen. De høyeste nivåene finnes i områder med lokale kilder, men også i andre områder øker nivåene. Dette skyldes langtransporterte tilførsler med hav- og luftstrømmer.

Grenlandsfjordene

Industrien i Grenlansområdet har i flere tiår sluppet ut ulike miljøgifter, blant annet dioksiner. En rekke tiltak har blitt gjennomført samt at fabrikker har stengt ned og konsentrasjonene av miljøgifter har gått ned i flere marine organsimer. Et eksempel er heksaklorbenzen hvor konsentrasjonene nå er ca en tiendedel av hva de var for 25 år siden. Nivåene av flere andre miljøgifter i Grenlandsfjorden har nå stabilisert seg på et fortsatt uakseptabelt høyt nivå.

Det er laget fylkesvise tiltaksplaner for 29 områder med forurenset sjøbunn langs norskekysten. I alt 17 områder ble prioritert for videre undersøkelser i 2003. Disse undersøkelsene ble avsluttet i 2005. Detaljerte planer utarbeides for de forskjellige områdene, og noen steder har oppryddingen startet.

I tillegg er opprydning i forurenset grunn, reduksjon eller utfasing av miljøgifter i produkter, industriutslipp og utslipp fra landbruk viktige tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter til vann.

Internasjonalt samarbeid

Norge arbeider for bindende forpliktelser i miljøsamarbeidet i det nordøstlige Atlanterhavet gjennom OSPAR-konvensjonen. Regjeringen vil arbeide for en ambisiøs tolkning av målet om å stanse utslipp av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø innen en generasjon.

Arbeidet for å stanse bruk og utslipp av kjemikalier foregår blant annet gjennom EU regelverket, Langtransportkonvensjonen (LRTAP) og Stockholmkonvensjonen. Norge har jobbet aktivt for en global avtale om å redusere kvikksølvutslippene og har bidratt til at penta- og okta-BDE nå er forbudt i EU/EØS-området. I tillegg har Norge foreslått at HBCDD tas inn i Stocholmkonvensjonen og POP-protokollen til langtransportkonvensjonen under ECE.