Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Miljøtilstanden i elver og innsjøer i Norge er god sammenlignet med forholdene i andre land i Europa. EU har høye ambisjoner for vannmiljøet. I hele Europa undersøkes alle vannforekomster, for å vurdere muligheten for å nå miljømålet om god tilstand innen henholdsvis 2015 og 2021.

God miljøtilstand i over halvparten av alt norsk vann

Vi har gjort en foreløpig vurdering av risiko for at miljømålene ikke nås for norske vannforekomster. Kartet under viser resultatet av denne vurderingen for hver enkelt vannforekomst. Det er også gjort en vurdering av om miljøbestanden påvirkes av uønskede fremmede arter eller sur nedbør.

Kartet viser vannkvaliteten rundt Skarnes i Hedmark. Zoom i kartet for å utforske nærmere, eller klikk på mer kart og funksjoner for å få opp et stort kart. Du kan klikke på innsjøene og få opp mer informasjon.  

Gjennomgangen viser at over halvparten av alt norsk vann trolig kommer til å tilfredsstille EUs miljøkrav. Det er store regionale forskjeller, ikke overraskende er vannmiljøet dårligst på Øst- og Sørlandet der befolkningstettheten er høyest. Med få unntak er forholdene best i Midt- og Nord-Norge.

• Les om vannmiljøet i fylkene

Hvorfor er tilstanden dårlig noen steder?

Norge har et bredt og mangfoldig spekter av forholdsvis urørt vassdragsnatur sammenlignet med andre land i Europa. Av verdens tjue høyeste fossefall er ni i Norge. Sju av disse er berørt av kraftutbygging. Over 70 prosent av våre største vassdrag er regulert. I tillegg er flere vassdrag utsatt for andre typer fysiske inngrep og forurensninger. I ferskvann finnes 328 truede arter i følge Norsk rødliste 2006. Flere av disse trues av fremmede arter.

Forskjellige påvirkningsfaktorer kan ha negative konsekvenser både for den økologiske tilstanden og dermed artsmangfoldet i elver og innsjøer, og for hvordan vi kan bruke vannet.

Konsekvenser for dyre- og planteliv

Både mengden fisk og sammensetning av fiskearter kan for eksempel bli endret på grunn av vassdragsreguleringer, sur nedbør eller lakselus på rømt oppdrettsfisk. I hver enkelt vannforekomsten må vi se på sammensetningen av plankton, insekter, amfibier og andre grupper av dyr og planter som lever i  eller i nært samspill med vannet.

Fremmede arter vil kunne ha store konsekvenser for vannmiljøet. Spredning av vasspest som fører til en total forandring av plantesammensetningen i vann og vassdrag er et eksempel på dette. Vasspest finnes først og fremst i svært næringsrike elver og innsjøer.

Mange vassdrag utsettes for flere ulike typer påvirkninger. Det er grunn til å anta at en kombinasjon av ulike påvirkningsfaktorer som virker sammen vil ha forsterkede effekter. Dette er det viktig å få mer kunnskap om.

Konsekvenser for menneskers bruk av vannet

Ulike påvirkninger kan også ha innvirkning på hvordan vi kan bruke vannet. Dette gjelder bruk av vannet som drikkevann, badevann, naturopplevelser, fiske og annen bruk som er viktig for oss.

Tre hovedgrupper påvirkninger er typiske i norske elver og innsjøer:

• forurensning: omfatter punktkilder, diffuse kilder og langtransporterte forurensninger som bidrar til forsuring, overgjødsling og spredning av miljøgifter
• fysiske endringer: omfatter i hovedsak vassdragsreguleringer, men inkluderer også vandringshindre på grunn av samferdsel eller kanaliseringer i forbindelse med jordbruk
• biologiske påvirkninger: omfatter fremmede arter som ørekyt og vasspest, rømt oppdrettsfisk og effekter fra oppblomstring av naturlig forekommende arter som lakselus og krypsiv

På landsbasis er vannkraftregulering, langtransportert forurensning, forurensning fra landbruket og spredt avløp fra husholdningene de fire viktigste årsakene til at en innsjø eller en elv ikke har god miljøtilstand i dag.  

Figuren over viser de ti største påvirkningsfaktorene. Det er viktig å forstå at det er store regionale forskjeller - langtransportert luftforurensning finnes for eksempel i hele Norge, men påvirkningen er sterkest i Sør-Norge.

I 2007 fikk Norge en ny vannforskrift, som følger opp EUs vanndirektiv. Vanndirektivet har som mål å sørge for bedre beskyttelse, og om nødvendig forbedring av miljøtilstanden i ferskvann, brakkvann, kystnært vann og grunnvann. Direktivet skal sikre en helhetlig og nedbørsfeltorientert forvaltning av vann.

Vannforskriften

Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram er nå godkjent av regjeringen.

• Les mer om vannforskriften

Resultatene fra arbeidet med forvaltningsplanene skal rapporteres til EU, slik at forholdene i Norge kan sammenlignes med EU landene.