Tilstand

Barentshavet er rikt på ressurser

Havområdet Lofoten - Barentshavet er rikt og variert. Innstrømming av varmt atlantisk vann gjør norskekysten og store deler av havområdene isfrie hele året. Der varmt atlantisk vann møter kaldere polare vannmasser skapes polarfronten. Slike frontsystemer gir opphav til rik biologisk produksjon av planktonalger som beites av dyreplankton, som igjen er mat for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

Barentshavet er et grunt hav med en sokkel i vest mot Norskehavet og store grunne bankområder. Dette fremmer også den biologiske produksjonen ved at varmt atlantisk vann presses opp mot overflaten ved sokkelkanten og kantene på bankområdene.

Det er denne produksjonen av plankton som danner grunnlaget for de store fiskebestandene som er fundamentet for fiskerinæringen i Norge.

 

Kartet viser deler av utbredelsesområdet for blåkveite. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Klikk på "Mer kart og funksjoner" for å se flere andre temaer som er aktuelle for Barentshavet, for eksempel andre fiskearter, utbredelse av kongekrabbe, sårbare naturtyper, olje og gassvirksomhet og skipstrafikk.

Store fiskebestander og mye sjøfugl

Sild, lodde og torsk bruker området i hele eller deler av sin livssyklus, og disse artene trekker inn til kysten for å gyte. Den mest konsentrerte gytingen foregår i Lofoten – Vesterålen, og egg og larver driver så nordover langs kysten og inn i Barentshavet, der fisken beiter og vokser opp. Lodda har sine gyteområder langs kysten nord til Finnmark, og silda har sine gyteområder nedover til Mørekysten.

Hyse, uer og blåkveite bruker også området, men gyter ute langs sokkelkanten og utnytter planktonets drift inn i de sentrale og nordlige delene av Barentshavet.

De store mengdene fisk og plankton i Barentshavet danner grunnlaget for en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Barentshavet er i tillegg et viktig leveområde for flere sjøpattedyr. Flere av disse bestandene har nasjonal og internasjonal verneverdi.

Noen av de mest produktive områdene i Barentshavet, samt noen områder som er viktige for naturmangfoldet, er identifisert som særlig verdifulle områder i Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Konsekvenser

Sjøpattedyr, sjøfugl, bunnsamfunn mest utsatt

I dag kommer de viktigste negative påvirkningene i Lofoten - Barentshavet fra fiskeri, klimaendringer og langtransporterte miljøgifter. Effektene er tydeligst på bunnsamfunn, sjøfugl og enkelte sjøpattedyr som sel, hval og isbjørn.

Fiskeri har stor effekt på bunnsamfunnene gjennom bunntråling. Deler av bunntrålfisket foregår i områder hvor bunnsamfunn, for eksempel korallrev kan bli skadet av fiskeredskapene. Indirekte påvirkes også mattilgangen for fugler, sel og nise – disse tas også som bifangst i fisket.

Klimaendringene vi ser i dag, med økte temperaturer og mindre havisutbredelse og tynnere is i noen områder, får negative konsekvenser. Særlig gjelder dette isavhengige arter, men klimaendringer forårsaker også endringer i øvrige deler av økosystemet. Økt opptak av CO2 vil gjøre havet gradvis surere framover. Dette vil først og fremst ha stor effekt på organismer som er avhengige av kalk i skjeletter og skall og i tidlige livsstadier hos for eksempel fisk.

Miljøgifter som transporteres inn i området med luft- og havstrømmer kan ha store negative konsekvenser for sjøfugl og sjøpattedyr på toppen av næringskjedene, hvor stoffene anrikes.

Skipstrafikken i Barentshavet har moderate konsekvenser for sjøfugl på grunn av ulovlige og akutte oljeutslipp. Forsøpling gir også moderat belastning på miljøet, særlig i strandsonen. I tillegg er små partikler av plast i vannmassene fra delvis nedbrutt avfall vist seg å være et økende miljøproblem.

Påvirkning

Fiskeri, klimaendringer og miljøgifter bidrar mest

Klimaendringer forventes å påvirke økosystemene i Barentshavet i større grad fremover, men i dag er fiskeri den største påvirkningen.

Fiskeri største påvirkningsfaktor i dag

Fiskeri er den desidert største og viktigste næringen i Lofoten - Barentshavet. Fiskebåter står for omlag 2/3 av all skipstrafikk i Barentshavet. Resten er i hovedsak trafikk til og fra havner i Nord-Norge som går langs kysten i faste leder. Russisk transport av olje og gass gjennom Barentshavet, og særlig langs norskekysten, forventes å øke de nærmeste årene.

Store klimaendringer i Arktis

Klimaendringene er størst i Arktis, og beregninger fra modeller viser at økningen i temperatur her er omtrent dobbelt så stor som gjennomsnittet for resten av kloden. Også endringer i isforhold, lys, saltholdighet, turbulens og havstrømmer er klimaendringer som vil påvirke økosystemet. De siste årene har det vært lite is i Barentshavet, ikke minst i fjordene på Spitsbergen hvor det flere år ikke har lagt seg is i det hele tatt.

Olje- og gassvirksomhet

Olje- og gassvirksomheten i den norske delen av Barentshavet har lenge vært begrenset til letevirksomhet, men nå er gassfunn på Snøhvitfeltet satt i produksjon og utbyggingen på Goliat er i gang. Allerede i dag kan vi se høyere nivåer av noen forurensende stoffer rundt Snøhvit. Det er også påvist olje og/eller gass flere andre steder i Barentshavet (Skrugard, Norvarg og Havis) i tillegg til at man har begynt å kartlegge tidligere omstridt område med tanke på en fremtidig petroleumsvirksomhet.

Miljøgifter

Miljøgifter tilføres Lofoten - Barentshavet med luft- og havstrømmer. Lav temperatur gjør at mange av miljøgiftene i luften felles ut på snøen og i vannet hvor de tas opp av organismer lavt nede i næringskjedene. Deretter oppkonsentreres de i næringskjeden, slik at nivåene blir høye i toppredatorer som for eksempel isbjørn og spekkhogger.

Tiltak

Økosystembasert forvaltning og overvåking

Den første forvaltningsplanen for Lofoten – Barentshavet ble lagt fram i 2006. I mars 2011 la regjeringen fram en oppdatert plan. Den oppdaterte forvaltningsplanen bekrefter den verdifulle og sårbare statusen til artene og områdene som er identifisert.

Forvaltningsplanen skal gi retningslinjer for næringsvirksomhet og annen aktivitet, og legge til rette for en forvaltning som sikrer at økosystemene ikke overbelastes. For å klare dette må vi ha god overvåking av ressurser og miljø.

Behov for mer kunnskap

Vi har fortsatt behov for mer kunnskap. Betydelige kunnskapsmangler gjør at vurderingene av konsekvensene av klimaendringer og menneskelig aktivitet framover er usikre. Det er spesielt stor usikkerhet knyttet til effekten av samlet påvirkning.

En kombinasjon av kartlegging, overvåking og forskning, inkludert effektstudier, er nødvendig for å oppnå en bedre forståelse av mønstrene vi finner, og for å kunne vurdere artenes og områdenes sårbarhet og økosystemenes stabilitet.

Gjennom påvirkning fra klimaendringer eller overfiske kan det skje store endringer i økosystemenes artssammensetning og dynamikk. Det er særlig behov for mer kunnskap om Barentshavets ”motstandskraft” mot både naturlig og menneskeskapt påvirkning. Vi trenger også mer kunnskap om prosesser ved iskanten, polarfronten, samt om andre særlig verdifulle og sårbare områder.

Samordnet overvåking

Forvaltningsplanen har som mål at overvåkingen i Barentshavet skal være koordinert og utvides ved behov. Til en hver tid skal det være mulig å si noe om tilstand og utvikling.

En gruppe med representanter fra alle relevante institusjoner og sektorer sikrer at overvåkingen er godt koordinert. Overvåkingsgruppen har lagt fram indikatorer for miljøtilstanden i Barentshavet og vurdert måloppnåelsen.

I tillegg til overvåking i regi av overvåkingsgruppen for Barentshavet skjer det annen overvåking av havområdet i regi av flere norske institusjoner utover det som rapporteres inn til Overvåkingsgruppen, samt i regi av blant annet OSPAR og Arktisk Råd (AMAP).