Barentshavet

Publisert av Faglig forum for norske havområder og overvåkingsgruppen Lag rapport Read in English

Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder, med et rikt bunndyrsamfunn og store bestander av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Havområdet er fortsatt rent og rikt, men påvirkes av menneskelig aktivitet og særlig klimaendringer.

Barentshavet er rikt på ressurser

Havområdet Lofoten - Barentshavet er rikt og variert. Innstrømming av varmt atlantisk vann gjør norskekysten og store deler av havområdene isfrie hele året. Der varmt atlantisk vann møter kaldere polare vannmasser skapes polarfronten. Slike frontsystemer gir opphav til rik biologisk produksjon av planktonalger som beites av dyreplankton, som igjen er mat for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

Barentshavet er et grunt hav med en sokkel i vest mot Norskehavet og store grunne bankområder. Dette fremmer også den biologiske produksjonen ved at varmt atlantisk vann presses opp mot overflaten ved sokkelkanten og kantene på bankområdene.

Det er denne produksjonen av plankton som danner grunnlaget for de store fiskebestandene som er fundamentet for fiskerinæringen i Norge.

 

Kartet viser deler av utbredelsesområdet for blåkveite. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Klikk på "Utforsk kart" for å se flere andre temaer som er aktuelle for Barentshavet, for eksempel andre fiskearter, utbredelse av kongekrabbe, sårbare naturtyper, olje og gassvirksomhet og skipstrafikk.

Store fiskebestander og mye sjøfugl

Sild, lodde og torsk bruker området i hele eller deler av sin livssyklus, og disse artene trekker inn til kysten for å gyte. Den mest konsentrerte gytingen foregår i Lofoten – Vesterålen, og egg og larver driver så nordover langs kysten og inn i Barentshavet, der fisken beiter og vokser opp. Lodda har sine gyteområder langs kysten nord til Finnmark, og silda har sine gyteområder nedover til Mørekysten.

Hyse, uer og blåkveite bruker også området, men gyter ute langs sokkelkanten og utnytter planktonets drift inn i de sentrale og nordlige delene av Barentshavet.

De store mengdene fisk og plankton i Barentshavet danner grunnlaget for en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Barentshavet er i tillegg et viktig leveområde for flere sjøpattedyr. Flere av disse bestandene har nasjonal og internasjonal verneverdi.

Noen av de mest produktive områdene i Barentshavet, samt noen områder som er viktige for naturmangfoldet, er identifisert som særlig verdifulle områder i Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Isavhengige og arktiske arter, bunnsamfunn og sjøfugl  mest utsatt

I dag kommer de viktigste negative påvirkningene i Lofoten - Barentshavet fra klimaendringer, fiskeri og langtransporterte miljøgifter. Effektene er tydeligst på isavhengige og arktiske arter og bunnsamfunn. Det er også betydelig nedgang i mange sjøfuglbestander, men årsaken til dette er ikke kjent.

Fortsatt økning i temperatur og tap av havis har satt i gang store endringer i økosystemet, som samlet omtales som en borealisering av Barentshavet. Temperaturøkningen har ført til at atlantiske og varmekjære arter som tidligere hadde sin sentrale utbredelse i de sørvestlige delene av Barentshavet, har spredt seg mot nord og øst. Samtidig har utbredelsen til arktiske arter minket og er nå i større grad begrenset til de nordligste og østligste områdene. Tap av havis har også rammet arktiske arter som lever i eller på isen. Mange arktiske arter må også forventes å være under press fordi mengden av arktiske fettrike byttedyr de er avhengige av, har minket.

Fiskeri har fortsatt effekt på bunnsamfunnene gjennom bunntråling. Denne påvirkningen har sannsynligvis avtatt betydelig de siste tiårene, fordi det har blitt utviklet mer skånsomme trålere og antall tråltimer har avtatt betydelig. Noen sårbare arter tas også som uønsket bifangst i fiskeriene

Konsentrasjonene av miljøgifter i Barentshavet er generelt lave. Miljøgifter som transporteres inn i området med luft- og havstrømmer kan likevel ha negative konsekvenser for sjøfugl og sjøpattedyr på toppen av næringskjedene, hvor stoffene anrikes.

Skipstrafikken i Barentshavet har moderate konsekvenser for sjøfugl på grunn av ulovlige og akutte oljeutslipp. Forsøpling gir også moderat belastning på miljøet, særlig i strandsonen. I tillegg kan små partikler av plast i vannmassene fra delvis nedbrutt avfall være et økende miljøproblem.

Klimaendringer, fiskeri og miljøgifter bidrar mest

Klimaendringer utgjør en stadig større påvirkning på økosystemene i Barentshavet. Fiskeriene utgjør fortsatt en betydelig påvirkning

Store klimaendringer i Arktis

Klimaendringene er størst i Arktis, og beregninger fra modeller viser at økningen i temperatur her er omtrent dobbelt så stor som gjennomsnittet for resten av kloden. Også endringer i isforhold, lys, saltholdighet, turbulens og havstrømmer er klimaendringer som vil påvirke økosystemet. De siste årene har det vært lite is i Barentshavet, ikke minst i fjordene på Spitsbergen hvor det flere år ikke har lagt seg is i det hele tatt.

Fiskeri fortsatt betydelig påvirkningsfaktor

Fiskeri er den desidert største og viktigste næringen i Lofoten - Barentshavet. Fiskebåter står for omlag 2/3 av all skipstrafikk i Barentshavet. Resten er i hovedsak trafikk til og fra havner i Nord-Norge som går langs kysten i faste leder.

Olje- og gassvirksomhet

Olje- og gassvirksomheten i den norske delen av Barentshavet har lenge vært begrenset til letevirksomhet, men nå er gassfunn på Snøhvitfeltet satt i produksjon og oljeproduksjon på Goliat kom i gang i 2016. Allerede i dag kan vi se høyere nivåer av noen forurensende stoffer lokalt rundt snøhvitfeltet, men det er ikke påvist effekter på biota. Det er også påvist olje og/eller gass i felt flere andre steder i Barentshavet (Skrugard, Norvarg og Havis). I tillegg har man begynt å kartlegge tidligere omstridt område med tanke på en fremtidig petroleumsvirksomhet.
Russisk transport av olje og gass gjennom Barentshavet, og særlig langs norskekysten, forventes å øke de nærmeste årene. 

Miljøgifter

Miljøgifter tilføres Lofoten - Barentshavet med luft- og havstrømmer. Lav temperatur gjør at mange av miljøgiftene i luften felles ut på snøen og i vannet hvor de tas opp av organismer lavt nede i næringskjedene. Deretter oppkonsentreres de i næringskjeden, slik at nivåene blir høye i toppredatorer som for eksempel isbjørn og spekkhogger.

Økosystembasert forvaltning og overvåking

Den første forvaltningsplanen for Lofoten – Barentshavet ble lagt fram i 2006. I mars 2011 la regjeringen fram en oppdatert plan. Den oppdaterte forvaltningsplanen bekrefter den verdifulle og sårbare statusen til artene og områdene som er identifisert.

Forvaltningsplanen skal gi retningslinjer for næringsvirksomhet og annen aktivitet, og legge til rette for en forvaltning som sikrer at økosystemene ikke overbelastes. For å klare dette må vi ha god overvåking av ressurser og miljø.

Behov for mer kunnskap

Vi har fortsatt behov for mer kunnskap. Betydelige kunnskapsmangler gjør at vurderingene av konsekvensene av klimaendringer og menneskelig aktivitet framover er usikre. Det er spesielt stor usikkerhet knyttet til effekten av samlet påvirkning.

En kombinasjon av kartlegging, overvåking og forskning, inkludert effektstudier, er nødvendig for å oppnå en bedre forståelse av mønstrene vi finner, og for å kunne vurdere artenes og områdenes sårbarhet og økosystemenes stabilitet.

Gjennom påvirkning fra klimaendringer eller overfiske kan det skje store endringer i økosystemenes artssammensetning og dynamikk. Det er særlig behov for mer kunnskap om Barentshavets ”motstandskraft” mot både naturlig og menneskeskapt påvirkning. Vi trenger også mer kunnskap om prosesser ved iskanten, polarfronten, samt om andre særlig verdifulle og sårbare områder.

Samordnet overvåking

Forvaltningsplanen har som mål at overvåkingen i Barentshavet skal være koordinert og utvides ved behov. Til en hver tid skal det være mulig å si noe om tilstand og utvikling.

En gruppe med representanter fra alle relevante institusjoner og sektorer sikrer at overvåkingen er godt koordinert. Overvåkingsgruppen har lagt fram indikatorer for miljøtilstanden i Barentshavet og vurdert måloppnåelsen.

Disse indikatorene utgjør hovedgrunnlaget for statusrapporten som utgis av Overvåkingsgruppen. Siste rapport ble utgitt i juni 2017.

I tillegg til overvåking i regi av overvåkingsgruppen for Barentshavet skjer det annen overvåking av havområdet i regi av flere norske institusjoner utover det som rapporteres inn til Overvåkingsgruppen, samt i regi av blant annet OSPAR og Arktisk Råd (AMAP).