Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder.
Sauda Grubekompani
Sauda kommune. Forekomsten er en sinkgruve som ble nedlagt i 1899. Gruveområdet ligger i bratt terreng på sørsiden av Storelva ved Gjuvastøl. Noen tippmasser ligger på ras utenfor gruveåpningene. Det var knuseverk og vaskeri ved Gjuvastøl og avgangen ble ført på elva. I Storelva nedenfor oppredningsverket ved utløpet av en kulp ved Gjuvastøl er det målt 31 µg sink, 1,3 µg kobber og 0,08 µg kadmium pr. liter.
Sink er det viktigste metall i avrenningen. Elva er merkbart påvirket, men tungmetallnivåene er generelt lavere enn de nivåer hvor man kan forvente skadelige effekter. Resultatene tyder ikke på at avrenningen er problematisk.
Vigsnes Kobberverk
Karmøy kommune. Driften ble nedlagt i 1972. En underjordsgruve som består av to gruveområder som det er kommunikasjon mellom. Flotasjonsavgang fra siste driftsperiode er deponert slik at den deler Visnesvatn i to deler, søndre og nordre. Avgangen ble overdekket og tilsådd i begynnelsen av 70-årene. Gruvesystemet har stått under naturlig oppfylling med vann siden nedleggelsen og fikk overløp i 1991. Overløp går til småbåthavnen ved Visnesbukta.
Analyseresultatene viser at det har vært en klar forbedring av vann-kvaliteten i begge deler av Visnesvatnet i de senere årene. Den søndre delen er fiskebærende selv om kobberkonsentrasjonen er relativt høy, rundt 20 µg kobber pr. liter. I nordre del av Visnesvatn er det målt 100 µg kobber pr. liter. I overløp fra gruve er det målt 2 mg kobber pr. liter. Resultatene antyder at situasjonen ikke er problematisk.