• Sel kobberverk
• Espedalen nikkelgruver
• Muttagruvene
• Hadeland bergverk

Sel kobberverk

Sel kommune. Det var drift ved gruvene på 16- og 1700-tallet. Selsgruvene lå ved Åsåren (Åsoren) og ved Rusti gård under Gruvhaugen, Rosten. Det var flere gruver i området, blant annet Nedre og Øvre Rustom gruver Verket ble nedlagt da smeltehytta ble tatt av storflommen i Lågen på slutten av 1700-tallet. Gruvene ved Gruvhaugen ble drevet en kort periode i 1908-1912. Avrenning fra tippen ved Åsåren går hovedsakelig gjennom løsmasser i grunnen ned til Otta.

Man kan se på vegetasjonen under tippen at den produserer sur avrenning. Materialtransporten er for beskjeden til å ha betydning for Otta. Avfallsmengdene ved Gruvhaugen er betydelig større, men inneholder lite kismineraler.

I en bekk fra den største tippen er det målt 1,14 mg kobber pr. liter. Siget fra tippen er for beskjedent til å ha noen vesentlig betydning for noe vassdrag. Det er observert en vannslange i området, men gruvevannet egner seg ikke til vanningsformål. Klima- og forurensningsdirektoratet har bedt kommunen vurdere om dette skal følges opp.

Espedalen nikkelgruver

Sør-Fron og Gausdal kommuner. Det var flere gruver i området, blant annet Evansgruva, Veslegruva, Andreasberg og Bjellku. De fleste av gruvene lå på østsiden av Espedalsvatnet. Den største gruva var Stangsgruva. En del kisholdig avfall er deponert utenfor. Tippen ligger på ras i bratt terreng og drenerer til Megrunnbekken som går til Espedalsvatn. Bruddet er sannsynligvis drenert ved en vannstoll som i dag er overdekket av tippmasser.

I en bekk nedenfor tippen er det målt 1 mg nikkel og 189 µg kobber pr. liter. Smeltehytteområdet ved Verksodden, som er synlig påvirket av tungmetaller i grunnen, drenerer til utløpet av Espedalsvatn. I utløpet nedenfor ruinene av smelteovnen er det målt 1,9 µg nikkel og 1,2 µg kobber pr. liter. Materialtransporten er beskjeden og for liten til å ha noen konsekvenser for Espedalsvatn. Resultatene tyder ikke på at avrenningen er et problem. 

Muttagruvene

Lunner kommune. Gruveområdet er lite påvirket av forurensning og avrenningen oppfattes ikke som problematisk.

Hadeland Bergverk

Lunner kommune. Virksomheten ved Hadeland Bergverk omfattet sink og tildels blygruver rundt tettstedet Grua, og var fordelt på tre geografisk adskilte områder. Gruvene ved Muttatjern og Skjerpemyr lå på vestsiden av dalen, gruvene ved Nyseter på østsiden og oppredningsverket lå ved Sveselva sør for Grua. Omfanget av virksomheten varierte og i 1925 ble produksjonen nedlagt for siste gang. Virksomheten ved Nysetergruva ble avsluttet i 1927. De siste to årene var virksomheten begrenset til å drive frem den såkalte Tvetmarkstunnelen.

De viktigste forurensningskildene i området er Nysetergruva på østsiden av dalen ved Grua og avgangsdeponiene nedenfor oppredningsverket, Vaskeriet. Avrenningen består hovedsakelig av sink. Gruveområdene ved Grua drenerer til to forskjellige nedbørsfelt, Nyseterbekken som renner til Vigga, som igjen renner nordover gjennom Jarenvannet til Røykenvika i Randsfjorden. Gruvene ved Muttatjern og oppredningsverket drenerer til Sveselva, som renner sørover gjennom en liten utvidelse, Putten, til Harestuvatnet. Det er lite tegn til gruveforurensning både i Muttaområdet og i Sveselva ovenfor oppredningsverket.

I Sveselva nedenfor området der oppredningsverket tidligere lå, er konsentrasjonen av sink, og tildels kadmium og bly forhøyet. Det er målt 291 µg sink som årsmiddel i dette området. Kildene for avrenningen er svært diffus, idet det ser ut til at en betydelig mengde avgang ligger spredt på flaten langs Sveselva nedenfor verket. I tillegg ligger en klart synlig haug med avgang igjen etter driften. Det er observert fisk i resipienten, og avrenningen har ikke vært oppfattet som problematisk.

Årlig transport i området rundt Grua
 

Kilde : NIVA