Mengden emballasjeavfall økte noe i 2011

Figuren under viser utviklingen i emballasjeavfall fra 1999 til 2011. Både mengden emballasjeavfall og mengden gjenvunnet emballasjeavfall har økt relativt jevnt.

I 2011 var det en økning på ca. to prosent i den totale mengden emballasjeavfall i forhold til året før. Samtidig økte mengden som ble gjenvunnet med omtrent fire prosent. Materialgjenvinningsandelen for ekspandert plast ("isopor") gikk ned i 2011, mens den var stabil for glassemballasje. For de andre emballasjetypene var det en økning i den totale gjenvinningsandelen.

Materialgjenvinning gir positive miljøeffekter

Når emballasjeavfall materialgjenvinnes betyr det at avfallet brukes til å lage nye produkter i stedet for at det brukes jomfruelige råvarer. Dette gir reduserte klimagassutslipp, redusert energi- og vannbruk og andre positive miljøeffekter. Miljøgevinsten er særlig stor for plastemballasje og metallemballasje.

Beregninger viser at materialgjenvinning av plastemballasje reduserte utslippene av klimagasser med nærmere 150 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2011. Rundt 40 prosent av utslippsreduksjonen skjedde i Norge, mens resten kom i andre land. Utslippsreduksjonen i Norge tilsvarer omtrent utslippene fra 35 000 biler i ett år.

I tillegg ble energibruken i plastindustrien redusert med i underkant av 670 GWh. Dette tilsvarer omtrent det årlige strømforbruket for 30 000 husholdninger i Norge.

Materialgjenvinning i form av omsmelting av metallavfall reduserte utslippene av klimagasser med anslagsvis 21 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2011.  I tillegg krever omsmelting mindre energi enn framstilling av nytt metallråstoff, og dermed reduseres energibruken.  

Når metaller framstilles fra malm får vi dessuten en del andre forurensende utslipp, som vi unngår når metallavfallet smeltes om.

Frivillige avtaler mellom Miljøverndepartementet og bransjen

Det meste av emballasjen til drikkevarer er regulert gjennom avfallsforskriftens kapittel 6 og avgifter (miljøavgift og grunnavgift), mens annen emballasje er regulert gjennom frivillige avtaler mellom Miljøverndepartementet og emballasjebransjen. Avtalene forplikter aktører som produserer, importerer, bruker eller omsetter emballasje til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall.

I kjølvannet av disse avtalene er det etablert egne selskaper, såkalte materialselskaper, som organiserer innsamling og gjenvinning av avfallet. Ordningene finansieres ved vederlag fra aktørene i emballasjebransjen. Vederlagskostnadene blir inkludert i prisen på produktet.

De fleste målene i emballasjeavtalene er nådd 

I emballasjeavtalene er det satt gjenvinningsmål for de fleste emballasjetyper. Det er satt mål både for hvor stor andel som skal gå til materialgjenvinning, og hvor mye som kan gå til energiutnyttelse.

De innrapporterte tallene for 2011 viser at gjenvinningsmålene er nådd for metallemballasje, plastemballasje og brunt papir. For emballasjekartong og ekspandert plast ("isopor") er andelen materialgjenvinning fortsatt lavere enn målsetningen, mens andelen som går til energiutnyttelse er høyere enn målet.

Bransjen skal arbeide for bedre emballasje og mindre avfall

I henhold til avtalene skal bransjen også arbeide for å redusere den samlede miljøbelastningen fra emballasjeavfallet. Emballasjen skal optimaliseres kontinuerlig, slik at den gir tilstrekkelig beskyttelse av produktet med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. I tillegg skal bransjen arbeide med å utvikle emballasje som er velegnet for materialgjenvinning.

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) har ansvaret for å utarbeide en årlig rapport om arbeidet med optimering og avfallsreduksjon, og vise prognoser for utviklingen framover.